Đồng Khánh (født 19. februar1864 i Huế, død 28. januar1889 samme sted) var fra 1885 og sin død i 1889 keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet. Han var født Nguyễn Cảnh Tông, senere også kjent som Nguyễn Phúc Ưng Kỷ, og hans tre år som hersker gjorde ham svært upopulær.
Đồng Khánh var sønn av prins Nguyễn Phúc Hồng Cai, men da hans onkel, keiser Tự Đức ikke kunne få barn, ble han adoptert og gjort til hertug av Kiên Giang. Đồng Khánh ble imidlertid ikke keiser før etter at fire andre hadde sittet på tronen. Disse, Dục Đức, Hiệp Hoà, Kiến Phúc og Hàm Nghi ble alle avsatt og fjernet som keisere kort tid etter Tự Đứcs død.
Det var begivenhetene 4. juli1885 som brakte Đồng Khánh på tronen, da regenten Ton That Thuyet kidnappet den unge keiseren Hàm Nghi fra keiserpalasset og tok ham med som leder for den anti-franske revolusjonære motstandsbevegelsen. For i størst mulig grad redusere Hàm Nghis legitimitet som overhode, satte franskmennene Nguyễn Cảnh Tông på tronen og han tok da keisernavnet Đồng Khánh.
.svg)
