L'Abbé Pierre, egentlig Henri Antoine Grouès (født 5. august1912 i Lyon i Frankrike, død 22. januar2007 i Paris) var en katolsk prest, presteviet i 1938, som stiftet Emmausbevegelsen som har som mål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger. Abbé betyr egentlig abbed på fransk, men benyttes også som en høflighetstittel til katolske prester.
I juli og september 2024 offentliggjorde Emmausbevegelsen to rapporter der det fremkommer at et tosifret antall kvinner anklager Grouès for grove seksuelle overgrep begått i perioden fra slutten av 1970-årene frem til hans død i 2007; flere av kvinnene skal ha vært mindreårige da overgrepene skjedde.[11][12] I oktober 2024 meldte avisen Le Monde at den katolske kirken allerede på 1940-tallet hadde kjennskap til at Grouès skulle ha gjort seg skyldig i «alvorlige handlinger».[13]
Liv og virke
Bakgrunn
Henri Antoine Grouès kom fra en velstående familie;[14] han var det femte barnet i en søskenflokk der faren var en rik silkefabrikant. Hans far var en filantrop som engasjerte seg i å bedre fattiges kår. Som barn opplevde Henri at hans velstående far tilbragte ledig tid på uteliggere, klippet håret deres og gav dem og andre trengende mat og klær.[15]
Henri gikk på et gymnas drevet av jesuittordenen i Lyon. I disse omgivelsen bestemte han seg for å bli prest. Hans vei til prestegjerningen ble også styrket ved et besøk til Assisi.
Prest
I 1930 trådte Henri inn i kapusinerordenen, fordelte farsarven blant de fattige og ble presteviet i 1938. Han måtte tre ut av ordenslivet på grunn av alvorlige lungebetennelser som gjorde det umulig for ham å føre det strikte og harde monastiske livet som ordensreglene foreskrev. Han stiftet Emmausbevegelsen (Emmaüs), som har som formål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger.
Pseudonymet Pierre skriver seg fra tiden da han samarbeidet med den franske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, da han hadde en rekke dekknavn. Han bidro til å redde tusener under krigen, både jøder og politisk forfulgte, ved å assistere dem ved deres flukt til Sveits eller Algerie.
Emmaüs
Emmaüs ble startet i 1949. Abbé Pierre ble i sin levetid flere ganger kåret til Frankrikes mest populære person; i 2003 gikk han til topps på denne listen med den populære fotballspilleren Zinedine Zidane på annenplass.
Kontroverser og overgrepsanklager
Ved siden av å ha grunnlagt Emmaüs og for sitt virke under annen verdenskrig, er han også kjent for noen kontroverser. Han var en personlig venn av filosofen Roger Garaudy, som ble kjent skyldig i holocaustbenektelse. Og noen har kritisert ham for hans støtte til homofiladopsjon. Abbé Pierre hadde også sterke vennskapsbånd til den kontroversielle og meget progressive franske katolske biskopen Jacques Gaillot, som ble løst fra sitt embede på grunn av sin embedsførsel og sine standpunkter.
I 2024 rykket den øverste ledelsen for Emmaüsbevegelsen offentlig ut og tok avstand fra ham etter at det var kommet frem at et stort antall kvinner anklaget ham for seksuelle overgrep. Like etter åpnet den katolske kirken sine arkiver angående Grouès for pressen, og det ble klart at det fantes mange dokumenter om hans overgrepshistorie i de ulike menighetene han hadde vært tilknyttet.[11][12][13]
Bibliografi
1987: Bernard Chevallier interroge l’abbé Pierre : Emmaüs ou venger l’homme, avec Bernard Chevalier, éd. LGF/Livre de Poche, Paris. – ISBN 2-253-04151-3.
1999: C’est quoi la mort ?, livre didactique destiné aux enfants, utilisé aussi dans l’apprentissage de la langue française, éd. Albin Michel, Paris (dette verket er oversatt til en rekke språk).
1999: J’attendrai le plaisir du Bon Dieu: l’intégrale des entretiens d’Edmond Blattchen, éd. Alice, Paris.
2001: La Planète des pauvres. Le tour du monde à vélo des communautés Emmaüs, av Louis Harenger, Louis Harenger, Michel Friedman, Emmaüs international, Abbé Pierre, éd. J'ai lu, Paris – ISBN 2-290-30999-0.
2005: Mon Dieu... pourquoi ? Petites méditations sur la foi chrétienne et le sens de la vie, recueil où il aborde également des sujets d’actualités comme le célibat des prêtres, l’ordination des femmes, le fanatisme religieux, le désir et le sexe, le mariage homosexuel. Il a été rédigé avec Frédéric Lenoir, éd. Plon. – ISBN 2-259-20140-7.
2006: Servir : Paroles de vie, avec Albine Navarino, éd. Presses du Châtelet, Paris. – ISBN 2-84592-186-1.
Andre utgivelser:
2006: Images d’une vie, samling med nesten 200 fotografier av Abbé Pierre - ISBN 2-84230-266-4.
1992: Les Chercheurs de Dieu (bind 2: L’Abbé Pierre, Pauline Jaricot, Xavier de Nicolo), tegneserie av Lama Masudi (tegninger), Hugues Labiano (tegninger), Marc Malès (tegninger), Jean-Louis Fonteneau (scenario), Thierry Lescuyer (scenario), Marie-Noëlle Pichard (scenario), éd. Bayard Jeunesse, Paris – ISBN 2-227-61072-7.
^Académie des sciences morales et politiques, «Grand Prix de l’Académie», verkets språk fransk, utgitt 29. mai 2018, besøkt 3. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
