Adam Hefter ble født i keiserriket Tyskland som bondesønn. Han gikk på gymnasium i Rosenheim og benediktinerklosteret St. Peter i Salzburg. I 1890 begynte han på seminaret i Klagenfurt og ble ordinert til prest den 22. juli 1894 av biskop Josef Kahn.
Hefter var først sjelesørger i St. Leonhard im Lavanttal og i Kellerberg (i Weissenstein). I 1896 sendte biskop Kahn ham til Universitetet i Innsbruck for å studere klassiske språk. Hefter besto lærereksamen og fikk doktorgrad i filosofi i 1901. Den unge professor måtte snart slutte som lærer i St. Paul im Lavanttal på grunn av nervøst sammenbrudd. Et opphold på et mentalsykehus førte til fullstendig bedring. Etter et år kom han til Landesgymnasium i Klosterneuburg. Her møtte han Friedrich Gustav Piffl, den senere erkebiskop av Wien, og også var politisk aktiv for Karl Lueger. I 1914 ble han kal t til lærerstilling i Mödling.
Biskop av Gurk
Den 26. desember 1914, under Første verdenskrig, utnevnte keiser Franz Joseph I ham til biskop av Gurk. Det var den siste keiserlige utnevnelse av en biskop i Gurk som ble foretatt av verdslig makt i pakt med traktaten fra 1535. Den 6. februar 1915 ble Hefter ordinert til biskop i Salzburg-katedralen, av erkebiskop Balthasar Kaltner av Salzburg; medkonsekrerende var biskop Rudolf Hittmair av Linz, og biskop Ignaz Rieder, hjelpebiskop i Salzburg. Den 14. februar ble han intronisert i Klagenfurt-katedralen.
De første årene av hans regjeringstid ble overskygget av første verdenskrig som Kärnten led spesielt hardt under da den i en tid var tett på krigssonen. Med Donaumonarkiets fall og krigens slutt var kampene om Kärnten ennå ikke over, etter at jugoslaviske tropper okkuperte deler av Sør-Kärnten og en partisankrig brøt ut. Biskopen ble avskåret fra deler av sitt bispedømme, og intervenerte med biskopene i Ljubljana og Lavant-Marburg for våpenhvile. Hefter utnevnte en egen generalvikar for det okkuperte området. Med folkeavstemning den 10. oktober 1920 ble Gurk bispedømmes grenser sikret.
Hefter tilpasset seg raskt de nye maktstrukturer og oppfordret de troende i et hyrdebrev om å anerkjenne republikansk styreform.
Biskopen, som gjentatte ganger led av nervesykdom, bad paven om avskjed på sin 60-årsdag, men det ble ikke innvilget.
I 1934 ble erkebiskopen av Salzburgs gamle priviegium angående utnevnelse av sin suffraganbiskop av Gurk opphevet. I 1939 oppnådde biskop Hefter kanoniseringen av den salige Hemma von Gurk ved pave Pius XI, noe hans forgjengere ikke hadde klart.
Den nasjonalsosialistiske bevegelse fant tidlig grobunn i Kärnten, og biskop Hefter forsøkte å avstå fra å komme med politiske uttalelser og nektet også å ta et radikalt standpunkt mot nasjonalsosialismen. Da biskop Hudal forsøkte å bygge bro mellom kristendom og nasjonalsosialisme med sin kontroversielle bok «Die Grundlagen des Nationalsozialismus», klarte ikke den østerrikske bispekonferanse å fordømme den, grunnet motstand fra den wienerske erkebiskop Innitzer og biskopen av Gurk. Dette førte til at Hefter, som aldri la skjul sine tyske følelser, ble anklaget for å være en «Hitler-biskop». Det var også enkelte som ble harme over at strakk ut hånden og håndhilste på Der Führer under Adolf Hitlers besøk i Klagenfurt.
Den 14. juli 1939 fratrådte biskop Hefter sin stilling som biskop av Gurk av helsemessige årsaker.
Han trakk seg tilbake til Bayern og sitt fødested ved Prien am Chiemsee. Imidlertid tilbrakte han gjerne sommermånedene i Kärnten og kom til Flattnitz og Längensee for å slappe av. I 1944 feiret han sitt gulljubileum som prest.
Den 9. januar 1970 døde biskop Hefter i en alder av 98 år, og ble gravlagt i krypten til Klagenfurtkatedralen.
Jakob Obersteiner: Die Bischöfe von Gurk. 1824–1979 (= Aus Forschung und Kunst. 22, ISSN 0067-0642). Verlag des Geschichtsvereins für Kärnten, Klagenfurt 1980.
Beilagen zum Amtsblatt der BH Mödling vom 6. Dezember 1998
Referanser
^Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 120449[Hentet fra Wikidata]
