Adjunkt er en tittel for en lærer på ulike nivåer, og med ulike betydninger.
Historie
En hører var i Danmark-Norge en underordnet lærer ved latinskolene. Etter skolereformen i 1806 fikk slike lærere tittelen adjunkt.[1]
I Danmark og Norge ble tittelen adjunkt historisk brukt om visse universitetsutdannede lærere ved de høyere skolene, og rangerte under lektor. I Danmark er adjunkt idag dels den vanlige tittelen for en lærer på gymnasnivå med høyere utdannelse (embedseksamen), og dels den laveste tittelen på fast vitenskapelig ansatte ved universitetene (på samme nivå som norsk universitetslektor og amanuensis); i begge tilfeller rangerer tittelen under lektor.
Tittelen adjunkt ble i Norge gjeninnført etter dansk modell i 1919. Kravet for stilling som adjunkt var adjunkteksamen, innført i Norge ved lov 16. juli 1920 etter forbilde av skoleembedseksamen i Danmark; fra 1959 ble adjunkteksamen betegnet cand.mag.-eksamen (også kalt embetseksamen av lavere grad).
Historisk ble adjunkttittelen brukt ved høyere skoler (latinskole, gymnas), mens lærere i folkeskolen normalt bare hadde lærerskole og ikke universitetsstudier. I dag brukes adjunkttittelen ved skoler på alle nivåer, i tråd med at det har blitt vanlig for flere lærere å ha universitetsutdannelse (i motsetning til lærerskole).
Etter Bolognaprosessen kvalifiserer typisk bachelorgrad med praktisk-pedagogisk påbygning for stilling som adjunkt. Adjunktstatus kan også oppnås for de med treårig lærer- eller førskolelærerutdanning med minst ett års godkjent tilleggsutdanning fra høgskole eller universitet eller annen likeverdig utdanning med pedagogisk påbygning. Etter at allmennlærerutdanningen ble 4-årig er alle nye allmennlærere adjunkter.
Med fem års utdannelse kvalifiserer man til stilling som adjunkt med tilleggsutdanning (tidl. adjunkt med opprykk), som er en stillingsbetegnelse for lærere i det norske skolesystemet som har fem års utdannelse på universitets- eller høyskolenivå.
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata