Trip var sønn av Jonkheer Jan Louis Trip van Zoudtlandt og Anna Wilhelmina, grevinne av Limburg-Stirum. Han giftet seg først med Cornelia Gijsberta Smit og da hun døde giftet han seg på ny 16. august 1826 i Haag med Elisabeth Gratiana, grevinne av Limburg-Stirum (en kusine).
Da Kongeriket Holland ble annektert av Det første franske keiserdømme i juli 1810 ble alle nederlandske arméenheter lagt under den franske arméen under nye navn. Trips regiment ble det 14. kyrasséreregiment. Med dette regimentet deltok Trip i den franske invasjonen av Russland i 1812. Hans regiment utmerket seg (som andre nederlandske regiment) i slaget ved Berezina under den forferdelige retretten den franskledede La grande armée gjennomførte fra Moskva.
Trip deltok deretter på fransk side i felttogene under den sjette koalisjonskrigen og utmerket seg under folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813. Etter Frankrikes nederlag og Napoléon Bonapartesabdikasjon ble de nederlandske kontingentene i den franske arméen demobilisert. Trip avgikk fra fransk tjeneste som oberst den 14. april 1814. Med samme grad gikk han i tjeneste i den nye nederlandske arméen (Nederland hadde fått tilbake sin selvstendighet mot slutten av 1813 som Det forente kongeriket Nederlandene) i juni 1814 og ble aide-de-camp for kong Vilhelm I av Nederland. Den 16. april 1815 ble han forfremmet til generalmajor og fikk kommando over en brigade tungt kavaleri bestående av 1. og 3. (nederlandske) og 2. (belgiske) regiment med ridende karabinier.
Slagene ved Quatre Bras og Waterloo
Hans brigade deltok i slaget ved Quatre Bras og det etterfølgende slaget ved Waterloo som en del av den nederlandske kavaleridivisjonen i I. nederlandske korps, kommandert av prinsen av Oranien. Dette korpset dannet senter av feltmarskalkArthur Wellesleys (hertugen av Wellington) britisk-allierte armé. Trips brigade ble først plassert på hver side av veien mot Nivelles, men Trip så de franske forberedelsene for marskalk Michel Neys store kavaleriangrep etter general Jean-Baptiste Drouet d'Erlons mislykkede angrep på den britisk-allierte styrkens venstre flanke.
Han omgrupperte derfor brigaden til et punkt sørvest for Mont-Saint-Jean for å møte det franske angrepet. Da Ney angrep det britiske artilleriet sluttet Trips brigade seg til generalmajor Edward Somersets Household Brigade i dets motangrep. Både de franske kyrassérene og de nederlandsk/belgiske karabinerne angrep. De franske hestene (allerede slitne) klarte ikke å få opp farten og Trips karabinerer splittet den franske formasjonen ved tyngden av angrepet. Det førte til at den franske venstre flanken ga etter, noe som ble utnyttet av andre britisk-allierte kavalerienheter. Under sammenstøtet hadde Trips brigade store tap.[1]
Til tross for tapene måtte brigaden kort etter på ny angripe, de klarte på ny å jage det franske kavaleriet og forfulgte de forbi veien til Ohain. Under dette sammenstøtet ble kommandantene for både 1. og 3. regiment dødelig såret. Brigaden deltok i forfølgelsen av den franske arméen etter keisergardens angrep mislyktes, frem til Wellington beordret forfølgelsen avsluttet rundt klokken 22.[2]
Generalmajor Trip og bidraget hans brigade hadde gitt til koalisjonens seier ble omtalt i Wellingtons melding om slaget den 19. juni 1815.[3] Trip ble den 8. juli 1815 utnevnt til ridderkommandør av Den militære Wilhelmsordenen.
Senere karrière
Den 24. november 1816 ble Trip forfremmet til generalløytnant i kavaleriet og den 22. mars 1831 ble han utnevnt til øverstkommanderende for det nederlandske kavaleriet. Under det korte felttoget ved den belgiske revolusjonen i 1830 ble han den 12. august 1831 såret under angrepet på Leuven. Kort etter ble han tildelt storkors i Den nederlandske løves orden.
Trip døde, fremdeles i tjeneste, den 23. mars 1835, i Haag.
Siborne kontroversen
I 1844, nesten tretti år etter slaget publiserte William Siborne, en britisk militærhistoriker en bok basert på undersøkelser han hadde gjort blant britiske offiserer som hadde deltatt i slaget ved Waterloo. I boken anklaget Siborne general Trip personlig, og brigaden som enhet, for å nekte å angripe etter å ha blitt beordret om det. Bakgrunnen var anklager gitt av generalløytnant Henry Paget (Lord Uxbridge), øverstkommanderende for det britiske kavaleriet under slaget og kaptein Horace Seymour. Ifølge denne beskrivelsen hadde Uxbridge beordret brigaden fremad i et angrep på den tiden som general Somerset utførte sitt angrep. Ifølge Uxbridge og Seymour hadde general Trip nektet å utføre denne ordren, selv om Uxbridge hadde gitt han en alvorlig reprimande.
Etter Uxbridge hadde ridd vekk misfornøyd (fremdeles ifølge utsagn fra de britiske øyenvitnene) hadde hele brigaden trukket seg tilbake, og i det forstyrret forberedelsene andre allierte kavalerienheter holdt på med for angrep.[4] Uxbridge fastslo i sin redegjørelse at «Jeg har den sterkeste grunn til å være svært misfornøyd med generalen som kommanderte en brigade tungt nederlandsk kavaleri, og med en oberst som kommanderte et ungt regiment husarer fra Hannover.».[5] Kaptein Horace Seymour uttalte også at «når det gjelder oppførselen til den nederlandske brigaden med tungt kavaleri er mitt inntrykk at de viste en beklagelig mangel på kampvilje.».[6]
Uttalelsene står i motstrid til beskrivelsen av slaget som gjengitt over og som er basert på nederlandske rapporter. Siborne baserte påstanden på to øyenvitneutsagn. Beskyldningene skapte stor oppstand i Nederland og Belgia. Den nederlandske generalen Willem Jan Knoop utga kort etter en semioffisiell tilbakevisning av påstandene, det samme gjorde hans belgiske kollega general Alexis-Michel Eenens. Sistnevnte var spesielt skarp i sin tilbakevisning av Sibornes argument når det gjaldt Trips brigade, sannsynligvis fordi æren til de 2. (belgiske) karabinerregiment direkte ble krenket.[7]
^Se «Relation des événements qui se sont passés a la brigade de grosse cavalerie durant la bataille du 18 juin 1815 et jusqu'au 19 et au 20 juin 1815, par le général A.D. Trip», in: Bas, F. de, and J. de T'Serclaes de Wommersom (1908/9) La Campagne de 1815 aux Pays-Bas d'après les rapports officiels néerlandais, tome III, s. 402–408
^Siborne, W. History of the War in France and Belgium, in 1815. Containing Minute Details of the Battles of Quatre-Bras, Ligny, Wavre, and Waterloo, Adamant Media Corporation, ISBN 1-4021-7153-6, ISBN 978-1-4021-7153-6, s. 296–297
^“I have the strongest reason to be excessively dissatisfied with the General commanding a Brigade of Dutch Heavy Cavalry, and with a Colonel commanding a young Regiment of Hanoverian Hussars.”, Siborne Waterloo letters, s. 12, https://archive.org/details/waterlooletterss00sibo)
^“as to the conduct of the Dutch Brigade of Heavy Cavalry, the impression still on my mind is that they did show a lamentable want of spirit,”, Siborne Waterloo letters, s. 18).
^Eenens, A.M. (1879) "Dissertation sur la participation des troupes des Pays-Bas à la campagne de 1815 en Belgique", in: Societé royale des beaux arts et de litérature de Gand, Messager des Sciences Historiques, s. 131–198
Litteratur
Epen, D.G. van (1901) "Elisabeth Gratiana, gravin van Limburg Stirum", in: Adelsarchief: jaarboek van den nederlandschen adel. 1900-1904 (2e jaargang), pp. 201–202 (contains short biography of her husband, A.D. Trip van Zoudtlandt) (nederlandsk)
