Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Albert Weisgerber

Albert Weisgerber
Selvportrett 1911. 'Am Attersee'
Født21. apr. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sankt Ingbert[5]
Død10. mai 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (37 år)
Fromelles
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, illustratør Rediger på Wikidata
EktefelleGrete Weisgerber-Pohl[6]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
GravlagtNordfriedhof
Albert Weisgerber på Commons
Albert Weisgerber: Theodor Heuss (1905). Theodor Heuss var Weisgerbers venn, og ble senere forbundspresident i Tyskland.

Albert Weisgerber (født 21. april 1878 i Sankt Ingbert, Saarland, død 10. mai 1915, i Fromelles i Fransk Flandern) var en tysk maler, grafiker og illustratør. Weisgerber etterlot seg en stor produksjon, som imidlertid ble glemt etter hans tidlige død. Weisgerbers stil lå mellom den tyske impresjonismen og den begynnende ekspresjonismen. Weisgerber falt i kamp under første verdenskrig. Han etterlot seg ca. 400 malerier, utallige grafiske blad og illustrasjoner, blant annet til brødrene Grimms eventyr.

Liv og virke

Weisgerber gikk fra 1891 til 1894 i lære i Kreisbaugewerbeschule, den lokale kunst og håndverkskolen i Kaiserslautern. Han arbeidet deretter som dekorasjonsmaler i Frankfurt am Main, og gikk fra 1894 til 1897 på kunst og håndverkskolen (Kunstgewerbeschule) i München. I 1897 begynte han på akademiet, og der i tegneklassen til Gabriel Hackl. Ett år senere studerte han under Franz von Stuck sammen med blant andre Vasilij Kandinskij og Paul Klee.[7][8]

Mens han studerte, tegnet Albert Weisgerber i det satiriske og progressive tidsskriftet Jugend. Han er kjent for blant annet portrettet av sin venn, den senere forbundspresidenten Theodor Heuss. Weisgerber ble i 1913 den første president i Münchener Neue Secession, der også Max Unold, Max Feldbauer, Walter Püttner, Alexej von Jawlensky, Alexander Kanoldt, Paul Klee og Edwin Scharff var medlemmer.[7]

I perioden 1905 til 1907 oppholdt Weigerber seg i Paris, og tilhørte kunstnerkretsen som samlet seg i Café du Dôme. Her traff han Rudolf Levy, Hans Purrmann, Jules Pascin, Rudolf Grossmann, og ble venn med Henri Matisse.[7]

Weisgerbers interesse for de store mestrene brakte ham til Italia, og møtet med den italienske renessansen ble et vendepunkt i hans kunstneriske utvikling. Fra 1909 kunne man spore et visst tungsinn over hans kunst, og bibelske skikkelser og mytologiske temaer ble sentrale i hans verker. Kjente malerier fra denne tiden er de over Sebastian, profeten Jeremia og Absalom.[7]

I motsetning til mange av sine samtidige, gikk Weisgerber aldri over i det abstrakte. Han fant sin egen vei, og gjaldt som representant for den «idealistiske ekspresjonismen». Han etterlot seg mer enn 400 malerier, utallige grafiske verker, og illustrasjonsverker.[7]

Under første verdenskrig var Weisgerber løytnant og kompanisjef, og falt i et slag ved Fromelles ved Ieper.[7]

Verker av Albert Weisgerber

  • Restaurant i Paris (1905).
    Restaurant i Paris (1905).
  • Selvportrett 1908.
    Selvportrett 1908.
  • Gefesselter Sebastian im Walde (Sebastian fanget i skogen) (1910)
    Gefesselter Sebastian im Walde (Sebastian fanget i skogen) (1910)
  • Illustrasjon til eventyr av brødrene Grimm (1911).
    Illustrasjon til eventyr av brødrene Grimm (1911).
  • Det siste selvportrettet, 1914.
    Det siste selvportrettet, 1914.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Albert Weisgerber», RKD kunstner-ID 83441[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 137838, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Weisgerber, Albert[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.proveana.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f KOPFMUNTER (10. oktober 2018). «Weisgerber, Albert | Institut für aktuelle Kunst». Institut für aktuelle Kunst (på tysk). Besøkt 10. oktober 2018. 
  8. ^ Pernack, M7 / Eiden. «Saarland Biografien». www.saarland-biografien.de (på tysk). Besøkt 12. oktober 2018. 

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya