Alliert med mørket (originaltittel Wait Until Dark) er en amerikansk psykologisk thriller fra 1967, regissert av Terence Young.[3] Audrey Hepburn spiller protagonistrollen som en blind hustru, mens Alan Arkin spiller antagonistrollen som en ondsinnet kjeltring. Richard Crenna, Jack Weston, Julie Herrod, og Efrem Zimbalist jr. har andre roller. Manuset ble skrevet Robert Carrington og Jane-Howard Carrington og er basert på skuespillet Alliert med mørket av Frederick Knott.
Filmen fikk god kritikk, spesielt for Hepburns rolletolkning.[4] Filmkritiker Roger Ebert skrev at «Hepburn er nok for enkel og tillitsfull, og Alan Arkin (som en sadistisk morder) er ikke spesielt overbevisende i en overdrevet rolleskildring. Men det er noen fine, saftige terrorscener (blant annet det berømte øyeblikket når hver eneste ungdomsjente i kinosalen skriker), og etter en treg start forfører handlingen deg.»[5] Hepburn ble nominert til en Golden Globe og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i filmen.[6] Zimbalist ble nominert til en Golden Globe for beste mannlige birolle.[7] Det amerikanske filminstituttet har kåret filmen til den 55. beste thrillerfilmen fra USA, og klimaksscenen på slutten ble kåret av TV-kanalen Bravo til tidenes 10. skumleste filmscene.[8][9]
Handling
Fotografen Sam Hendrix (Efrem Zimbalist jr.) blir motvillig eieren av en dukke fylt med heroin når en ung kvinne gir den til ham på flyplassen. En kjeltring under navnet Mr. Roat (Alan Arkin) prøver å spore opp dukken, men Sam kan ikke lenger finne den. Mr. Roat iscenesetter en slags forestilling sammen med svindlerne Mike Talman (Richard Crenna) og Mr. Carlino (Jack Weston) for å finne dukken. De lurer Sam ut av hjemmet, slik at hans blinde kone Susy (Audrey Hepburn) er den eneste igjen til å beskytte huset. Talman later som om han er Sams gamle kamerat, mens Carlino later som om han er en politibetjent. Sammen skremmer de Susy for å få henne til å fortelle dem hvor dukken er. Når planen mislykkes, bestemmer Mr. Roat seg for å gå mer drastisk til verks.
Medvirkende
Referanser
Eksterne lenker
