I henhold til magasinet Country Life (oktober 2002) er Alnwick «den mest billedskjønne markedsbyen i Northumberland, og det beste stedet å bo i Storbritannia.»[2] Byen er lokalisert hovedsakelig på sørbredden av elven Aln, 51 km sør for Berwick-upon-Tweed og grensen til Skottland, 8 km i innlandet fra Nordsjøen ved Alnmouth, og 55 km nord for byen Newcastle upon Tyne.
Byen kan dateres tilbake til 600-tallet og i århundrenes løp har den blomstret som et senter for landbruket. Her er den normanniskefestningenAlnwick Castle og hjemmet til den mektigste av nordlige adelsfamiliene i middelalderen, jarlene av Northumberland, og var et stoppested for skysstrafikken langs Great North Road mellom Edinburgh og London. I moderne tid er det moderne ruralt senter og pendlerby. Strukturen i byens sentrum har endret seg lite, og har beholdt mye av sin opprinnelige vesen, men byen som helhet har i de siste årene hatt en del vekst med flere boligutbygging som dekker det som tidligere var åkermark for landbruket. Det har også kommet en ny fabrikk, urban utvikling med handelssteder langs veiene sør for byen.
Historie
Byens historie er historien om festningen og dens herskere, fra tiden med normannerenGilbert Tyson, også varierende skrevet som Tison, Tisson, og De Tesson, som var en av Vilhelm I av Englands fanebærere, og som fikk de nordlige eiendommene skjenket. Etter at eiendommene ble holdt av familien De Vesci (modernisert som Vasey – et navn som finnes over hele sørøstlige Northumberland) for over to hundre år, ble de overtatt av Huset Percy i 1309.
Byen har flere steder som mines de utallige krigene mellom Huset Percy og skottene, kriger som mange medlemmer av Percy-familien tilbrakte store deler av livene sine i. Et kryss i nærheten av Broomhouse Hill på andre siden av elven fra festningen marker det stedet hvor kong Malcolm III av Skottland ble drept i 1093. Ved siden av den brede, skumle vegen kalt Rotten Row, som leder fra West Lodge til Railiffgate, marker minnetavle av stein det stedet hvor Vilhelm I av Skottland, også kalt Vilhelm Løven, ble ydmykende fanget i 1174 av Odinel de Umfraville og hans følgesvenner. Det er også mange andre steder av tilsvarende interesse.
Hulne Priory på utsiden av bymurene og innenfor Hulne Park, hertugens innmurete eiendom, var et kloster som ble grunnlagt på 1200-tallet av carmelittene. Det er sagt at stedet ble valgt på grunn av en vag likhet med fjellet Mount Carmel hvor ordenen opprinnelig ble grunnlagt. Betydelige ruiner er fortsatt synlige.
Vinteren 1433 ble store deler av byen brent av et skotsk herjingstokt.
Severdigheter
Brizlee Tower, et observasjonsplattform med utsikt over Hulne Park, hertugen av Northumberand innmurete eiendom ved Alnwick Castle.
Byens mest betydningsfull bygning er slottet Alnwick Castle, hjemmet til familien Percy, hertugene av Northumberland, og hvor hage- og parkanlegget Alnwick Garden dominerer vestsiden av byen og ligger på oversiden av elven Aln. Slottet er et senter for en rekke kommersielle, utdannings- og turistbedrifter. Stedet huser kontoret for amerikanske studenter som studerer i Europa, er basen for boliger og god i Northumberland, hertugens kommersielle foretagender, og ikke minst er Alnwick Castle i seg selv en turistattraksjon. Slottet er åpent fra april til september mens hagen er åpen året rundt. Alnwick Castle er det andre største bebodde slottet i England etter Windsor Castle. Benjamin Disraeli beskrev Alnwick som «Montacute» i hans roman Tancred.
Byens senter er dens handelsplass med dens gamle markedskryss, men i våre dager er det relativt moderne Northumberland Hall benyttet som et møtested. Rundt markedsplassen er ligger de viktigste handelsgatene; Narrowgate, Fenkle Street, og Bondgate Within. Den sistnevnte er en vid, romslig gate dekket av attraktive kommersielle bygninger.
I middelalderen var Alnwick en befestet by, og en mur står igjen – Hotspur Tower, en oldsgate, som skiller Bondgate Within fra Bondgate Without, og begrenser bilisme til et enkelt vegfelt som må kjøres skiftvis i begge retninger. Pottergate Tower, på den andre siden av byen, står også ved en oldtidsgate, men tårnet selv ble gjenoppbygd på 1700-tallet. Dets dekorative tårn ble ødelagt av en storm i 1812. På utsiden av murene ligger en altfor prangende jernbanestasjon for en by av Alnwicks størrelse, men bygget grunnet byens hyppige besøk av kongelige gjester som besøkte hertugen og Alnwick Castle.
Byen har et levende teater, et flerkulturelt kunstsenter som oppfører et hektisk program for teater, dans, musikk, kino og kunstutstillinger. Byens lokalavis heter Northumberland Gazette.
I 2003 ble idretts og underholdningssenteret Willowburn Sports and Leisure Centre åpnet i utkanten på sydsiden av byen og hvor det er fotball, cricket, rugby, bergklatring, vannsport, sykling og hesteriding. 30 minutters biltur fra byen finnes det også golfanlegg.
