Han var sønn av legen Fredrik Christian Sand (1813–1871) og hustru Augusta Amalie Francke (1819–1893). Sand vokste opp på Reknes pleiestiftelse for spedalske ved Molde, der faren var direktør. Etter å ha fått sin medisinske embedseksamen arbeidet han en tid sammen med faren. Under den fransk-prøyssiske krig (1870–1871) tjenestegjorde han som militærlege på den tyske siden.[2][3]
I 1874 ble han lege og direktør for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, en stilling han hadde i 41 år. Han ble kjent for sin innsats for pasienter som var smittet av leprabasillen, deriblant ved å løsne litt på den totale isolasjonen de hadde levd under. Han praktiserte også som lege ute i bygda.[2][3]
