Han var på slutten av 1990-tallet med i bandet Number Seven Deli, som hadde to store radiohits med «In the Wrong Arms» i 2000 og «I Used to be Scared» i 2002, begge først utgitt på EP, og så på Number Seven Delis debutalbum Falkner Street i 2003. Da forlot han bandet for å jobbe med sin egen musikk, men har medvirket på de to etterfølgende platene på keyboard på de fleste låtene.
Han var med å starte bandet Jim Stärk, som platedebuterte i 2002 med albumet Ten Songs and Hey Hey. Han medvirket også på andrealbumet No Time Wasted i 2003 og på gjennombrudds-EP-en Morning Songs, hvor tittelåta «Morning Song» var en stor radiohit i 2004.
Ornand Altenburg
Etter dette forlot Ribe Jim Stärk for å satse på sin egen solokarriere. Han albumdebuterte som soloartist under sine to mellomnavn Ornand Altenburg med plata Backseat Driver i 2005 i samarbeid med trommeslager Simen Mæhlum og bassistBjørn Holm. Andre musiker på platen var Håkon Kornstad og Dag Stiberg på saksofon, og Kid Andersen på el-gitar. I 2007 kom oppfølgeren Catfish Row, med samme band, og med Hilde Marie Kjersem på sang, og Annar By på gitar som gjester.
Som Asbjørn Ribe
Så gikk han over til å synge på norsk, og begynte å bruke sine to vanligste navn, og dro i den anledning ut på en sammenhengende konsertturné til alle Aust- og Vest-Agders 30 kommuner i løpet av de 31 dagene i juli 2009. Høsten 2009 kom hans første norskspråklige album som Asbjørn Ribe, Ornand vet hvordan, med samme band, og gitarist Knut Reiersrud som gjest. Låta «Sinna galning» ble A-listet på NRK P1 i lang tid vinteren 2009/2010, og ble av Norsk på norsk i NRK P1 oppsummert til å være blant årets fem beste norskspråklige utgivelser. I 2010 gjentok han sin sammenhengende sommerturné, denne gangen i Telemarks 18 kommuner på 18 dager.
I 2011 satte han sammen en ny trio med trommer og bass, under navnet Asbjørn Ribe Og De, og tok til å gjøre sine konsertopptredener på et eget medbragt akustisk flygel.
Våren 2012 gikk han igjen i studio, denne gangen med medprodusent Rune Berg, trommeslager Olaf Olsen, bassist Bjørn Holm, og med en rekke gjester; korister: Jonas Alaska, Thom Hell, Thomas Aslaksen, Mail-Elise Solberg og Benedikte Kruse. Blåsere: Røshnes Jazzband med flere. Platen fikk navnet navnet 1400 Ski og ble utgitt på SkiPop Records/Altenburg Skivbolag 2013. Han ga senere ut albumene En glad mann (2015) og Blått & grønt & gult (2019), og ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen viser for Blått & grønt & gult.[2]
