På 1640-tallet ble den mektige Hannibal Sehested eier av Austad. Senere var gården eid av Kronen, men i 1675 ble gården gitt til grev Peder Schumacher Griffenfeldt sammen med 20 andre drammensgårder. Da han mistet makten og ble fengslet året etter, gikk gårdene tilbake til Kronen.
Austad gård ble utlagt i 1697 som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, Poul Glud. I perioden gården var i Poul Gluds eie ble det oppført her et herskapelig anlegg som brant i 1807. Poul Glud skjøt og drepte sin kone på gården da han bodde her, noe han påsto var et vådeskudd. Han senere ble frikjent for.[5]
I 1719 var gården i eie av kommersrådOle Pedersen Løche, som ble arrestert og fengslet for utpressing og skandaløs embetsførsel.[6]
Fra 1931 var gården eid av Skogerkommune og ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer. I 1963 ble gården gitt til Drammens Museum i forbindelse med kommunesammenslåingen med Drammen. Drammens Museum har foretatt en oppussing og montering av innbo fra museets samlinger for å vise Austad som herskapshus på 1800-tallet. Museet leier ut gården til brylluper, selskaper og andre arrangementer.
I tillegg til hovedbygningen består gårdstunet av de fredete bygningene kuskebolig, en gammel forrådsbygning og en garasje. Disse er oppført i lignende stil som de øvrige bygningene.[9]
Navn
Gården er omtalt allerede på 1300-tallet, og den har vært en betydelig gård fra gammelt av. Navnet kommer av mannsnavnet "Audi" – altså "Audis gård" som tidligere ble skrevet Audestadir (1391), Audighstadir, Audingstadir (1400), Odestade (1495), Oustad (1593), Offuidstad (1605), Oustad (1617), Ouvestad (1723).[4]
Hovedbygningen
Hovedbygningen har en fasade med fire store søyler og ligger lett synlig når en kommer kjørende over Drammensbroen fra Lier og Oslo.
Den nåværende hovedbygningen ble bygd i årene 1808-1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Byggherre og eier var da grosserer og jernverkseierPeder Juel von Cappelen i Drammen. Han ervervet eiendommen gjennom familien til ektefellen, Christine Marie født Klein, og de brukte den som sommerbolig. Lystgården ble i 1842 kjøpt av kjøpmann og skipsrederHans Andersen Kiær, og gården ble i hans familie fram til 1928.
Parken er på nesten 20 dekar og har fremdeles mange elementer fra den opprinnelige parken, med springvann, lysthus fra slutten av 1800-tallet, frukthage, allé og turveier. Parken ligger på en kolle, med naturlig fall.
Hagen vender mot nordøst med god utsikt, avgrenset av en lindeallé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt. Alléen og tregruppene ble vernet som naturminne i 1964. Nordvest for gården ligger parkområdet Bikkjestykket som også er kjent som Bikkjebettan. Parkområdet strekker seg nedover mot Marienlyst stadion.[11][12]
Gården i årene 1940 til 1960
På bildet ses blant annet Austad gård, Styrmoes vei, jernbanen, Elsters gate. Datering: Før 1940.
7. juli 1950, Austad gård, som var rådhus i skoger. Det røde huset ligger i Styrmoes vei 36 og det hvite huset lengst til venstre midt i bildet er Austadveien 2. Heggveien går inn til høyre foran dette huset. Harald Hårfagres gate er under bygging øverst i bildet.
20. juni 1960, Austad gård, som var rådhus i skoger. Det røde huset ligger i Styrmoes vei 36 og det hvite huset lengst til venstre midt i bildet er Austadveien 2. Heggveien går inn til høyre foran dette huset. Harald Hårfagres gate er under bygging øverst i bildet.
Herregården Austad gård på Strømsø i Drammen i 1948.