Bakken gard

Bakken gard
Land	Norge
	; Bakken gard; 59°00′58″N 6°17′17″Ø

Bakken gård er en nedlagt fjellgård ved nordsiden av Lysefjorden i Ryfylke. Stavanger Turistforening driver våningshuset som en selvbetjent hytte for fotturister. Stedet ligger ca. 18 kilometer inn i Lysefjorden, bratt opp fra sjøen, 173 moh. Den ligger i rutenettet for fotturer rundt Lysefjorden, mellom Preikestolen fjellstue og Songedalen fjellgård. Gangveien mot vest til Preikestolen fjellstue går via Bratteli, og mot øst til Songedalen via Songesand.^[1]

Under andre verdenskrig var Bakken Gård et sentralt tilfluktssted for motstandsbevegelsen i Rogaland.

Ved sjøen ligger Bakken kai, som har anløp av hurtigbåt og turistferje. Fra kaien går det en taubane for varetransport opp til gården. Tidligere har plassen vært nevnt Songesandbakken og Svebakken. Sve betyr gården som ble ryddet.^[2]

Historie

Det er funnet sommerløer fra første halvdel av 1600-tallet på stedet. Man regner med at ryddingen av gården begynte fra slutten av 1700-tallet og et første fjøs er datert til 1792. Grunneier i området var bispesetet i Kristiansand, men jorda var bygslet til bonden som drev hovedgården i Songesand. Bakken var fra starten en husmannsplass under Songesand, kjøpt fri i 1841. Etter det var beboerne på Bakken leilendinger og betalte mellom 10 og 20 kroner årlig i jordleie til bispesetet. Midt på 1920-tallet kjøpte Bakken-folket gården med utmark.

Den økonomiske avkastningen av gårdsdriften kunne komme av salg av overskudd av smør, kjøtt og vadmel. Ellers hadde folket tilskudd fra jakt og fiske til eget bruk. Gården ga grunnlag for ca. seks til syv kyr, 20-30 sauer og lam, samt geiter. Den siste generasjonen drev med to kyr, og de siste årene uten geiter. I dette området var det vanlig å bruke innmarka til korndyrking fram til første verdenskrig, men på Bakken dyrket de ikke opp innmarka før verdenskrigen og folket der kjøpte alltid korn til hushold. I tillegg til gressfôr fra innmarka, brukte de gress samlet til fjells i utmark, lauv, skav og lyng om nødvendig til husdyrhold. Det ble aldri brukt hest eller maskiner til gårdsdriften, men den nærmeste elva Skurvåna (Brattliåna) ga kraft til kvern, sagbruk og elektrisitetsproduksjon. Den siste bonden på gården bygde kraftverket. En smie var plassert under en heller ikke langt fra gårdsbygningene.^[2]

Den første taubanen ble installert ca. 1935 og i 1937 ble kaien bygd slik at rutebåten DS «Høgsfjord 1» kunne legge til for å losse varer og sette av passasjerer.

Den siste eieren av Bakken, Johannes Bakken, flyttet fra gården i 1973. Han ga eiendommen med utmark, ca. 20 000 mål, samt bygningene til Forsand kommune. Løsøre, gårdsinventar og upubliserte skriftlige arbeider ble tatt hånd om av Forsand bygdemuseum. Gjenstandene fra gården utgjør det meste av utstillingen på museet.^[2]

Under Krigen

Under andre verdenskrig var Bakken gård et viktig skjulested for mange som drev med motstandsarbeid i Rogaland. Gården, drevet av søskenparet Gjertrud og Johannes, ble et sentralt tilfluktssted for motstandsbevegelsen i Rogaland. I løpet av krigen risikerte de deres liv og ga de husly til en rekke personer som var forfulgt av Gestapo på grunn av deres involvering i den illegale pressevirksomheten og andre motstandsaktiviteter.^[3]

Frafjordheiene og Ryfylkeheiene, med sin utilgjengelige og øde natur, fungerte som ideelle skjulesteder. Peder Håkon Jarl Hansen og hans familie fant veien til Bakken gård etter å ha måttet flykte fra Stavanger på grunn av deres ulovlige aktiviteter. Peder Håkon Jarl Hansen og sønnene Helge og Johan var aktive i utgivelsen av de illegale avisene «Stridt Folk» og «Frihet» i Stavanger. Helge Hansen var også engasjert i etterretningsarbeid i XU i Rogaland. Under krigen var Bakken gård et trygt tilfluktssted for disse aktivistene, til tross for den stadige trusselen fra Gestapo.^[2]

Den 13. november 1942, ble gården overraskende og brutalt oppsøkt av Gestapo, ledet av den fryktede offiseren Arnold Hölscher. Med vold og trusler ransaket de gården på jakt etter motstandsfolk. Peder Håkon Jarl Hansen ble ført ned i kjelleren, mishandlet, og utsatt for grov vold og trusler. Han ble arrestert av Gestapo og senere sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.^[4]^[5]

Peder Håkons sønn Johan skulle varsle Einar Andreassen, redaktøren av Stritt Folk, om forestående arrestasjoner. På vei til Bryne for å møte toget der, ble Johan imidlertid selv møtt av Gestapo og arrestert. Dette var bare begynnelsen på Gestapos arrestasjonsbølge. Totalt ble 120 personer tilknyttet det illegale avisnettverket arrestert, hvorav de fleste var fra Stavanger.

Helge ble senere arrestert, men klarte etter lange og brutale forhør å flykte fra fengselet i Stavanger. Han ble senere leder for motstandsgruppen i Saborg i Stavanger og utførte sabotasjeaksjoner, blant annet mot den tyske knottfabrikken i Hillevåg 29. november 1944.^[6]

Åke Jensen, en sentral figur i motstandsbevegelsen i Rogaland, som redaktør for den illegale avisen "Frihet". han var også involvert i smugling av flyktninger og spilte en viktig rolle i organisere skjulesteder som Bakken gård.^[4]

Turistforening

Bakken gård var turmål for fotturister gjennom hele 1900-tallet, mest sommerstid og i påsken. Så mange som 100-200 årlige gjester ble tatt imot av vertskapet på gården, slik at Bakken kan kalles turiststasjon lenge før Stavanger Turistforening tok over driften fra høsten 2018.^[2]^[1]