Henry Ford står ved siden av Oldfields første bil i 1902.Oldfield kjører "Green Dragon" på Lakeside Track i San Diego, California, i april 1907.
Berna Eli «Barney» Oldfield (født 29. januar1878, død 4. oktober1946) var
en amerikansk pioner i bilkonkurranser, en racer-bilist, «hvis navn var synonymt med fart i de to første tiårene av det 20. århundre».[7] Han begynte å kjøre billøp i 1902, og fortsatte frem til han sluttet i 1918. Han var førstemann til å kjøre en bil i 96 km/t.[8]
Biografi
Tidlig liv
Berna Eli Oldfield ble født i York Township, Fulton County, Ohio, i nærheten Wauseon 29. januar 1878, til Henry Clay Oldfield, en arbeider, og Sarah Oldfield. Han ble oppkalt etter sin fars soldatkamerat i 68th Ohio Frivillige Infanteriregiment under den Den amerikanske borgerkrigen.
Etter folketellingen i 1880 bodde Oldfields (han hadde en søster, Bertha) i Wauseon. I 1889 flyttet de til Toledo, der Henry fikk jobb på et mentalsykehus. I løpet av sommeren 1891 arbeidet Berna som visergutt for å kunne kjøpe sin første sykkel. Ifølge legenden tilbrakte han
mesteparten av søndagsettermiddager på den lokale Toledo brannstasjon og håpet på det neste anropet. Som brannstasjonens maskot fikk han fikk lov til å sitte på den store røde slangevognen mens et par av hestene kjørte gjennom gatene. Berna jobbet etter skoleslutt med å selge de lokale avisene Toledo Blade og Toledo Bee.
Han droppet ut av skolen etter åttende klasse i 1892 og begynte å arbeide med sin far som kjøkkenmedhjelper på mentalsykehuset om dagen, og som pikkolo på hotellet om natten. Han fikk omsider fulltidsjobb på hotellet da han følte seg urolig blant de psykiatriske pasientene. Portieren fortalte ham at Berna var et pysenavn, så Barney ble hans offisielle navn. Barney hadde en «magnetisk personlighet», fikk mange tips, og han kjøpte sin første sykkel, en Advance Traveller med luftfylte dekk.
I 1893 begynte han å arbeide som heisoperatør på et annet hotell.
Konkurransesyklist
I en alder av 16 år begynte Oldfield i sykkelkonkurranser. I 1894 detltok han i sitt første løp da eierne av Dauntless sykkelfabrikk ba ham om å delta i Ohio State Championship. Selv om han kom på andreplass, ble løpet et vendepunkt. Han ble da ansatt som salgsrepresentant for Stearns Sykkelfabrikk hvor han møtte sin fremtidige kone, Beatrice Lovetta Oatis. De giftet seg i 1896.[9] I 1896 fikk han betaling av Stearns i Syracuse, New York, for å sykle for fabrikkens amatørlag.[10]
Racerbilkjører
Barney
Oldfield fikk låne en motorsykkel til et løp i Salt Lake City, noe som førte til at han møtte Henry Ford som hadde klargjort to biler for løpet, og Ford spurte Oldfield om han ønske å teste den ene på Fords Grosse Pointe Track. Oldfield aksepterte og reiste til Michigan. Til tross for at Oldfield aldri hadde kjørt en bil, kjørte han og den andre syklisten, Tom Cooper, begge test-bilene Da Ford tilbød å selge dem for 800 dollar, slo de til. En av disse var den berømte "Nr 999" som debuterte i oktober 1902 i Producers' Challenge Cup. I dag står den på Henry Ford-Museet i Greenfield Village.
Oldfield ble enig om å konkurrere mot den nåværende mesteren, Alexander Winton. Oldfield fikk opplæring i å bruke kontrollene på bilen samme morgen som løpsdagen.[11] Oldfield vant det 8 km lange løpet. Han skled gjennom svingene som på en motorsykkel i stedet for bremsing. Det ble en stor seier for Ford og førte til at både Oldfield og Ford ble kjente navn.
John Wilkinson, som bygde en luftkjølt motor for Franklin Automobile Company (han var deres verksmester), konkurrerte mot Oldfield i 1902, som vant løpet på 8 km på 6:54:06.[12]
Den 20. juni 1903 på Indiana State Fairgrounds, ble han den første til å kjøre en mile (1,6 km) på 97 km/t.[13] To måneder senere kjørte han samme distanse på 55,8 sekunder på Empire City Race Track i Yonkers, New York.[14] Winton ansatte Oldfield som profesjonell sjåfør og gikk med på å forsyne ham med gratis biler for racing. Oldfield, hans manager Ernest Moross, og agent Vil Pickens reiste over hele USA i en serie av løp, og han opparbeidet seg et rykte som en showmann. Han likte å øke dramatikken i løpene; han vant første, tapte det andre, før han vant det tredje. Oldfield vant førsteplass på Indianapolis Motor Speedway 21. august 1909 i en Mercedes Benz.[15]
Barney Oldfield sitter i hans Blitzen Benz i Daytona (udatert)
Han kjøpte en Benz og hevet sin rekord i 1910 til 112,910 km/t med en Blitzen Benz. Senere i 1910 kom han opp i 211,23 km/t.
I Daytona Beach, Florida den 16. mars, 1910 satte han verdensrekord med sin Blitzen Benz på 211,989 km/t. Her fikk han tilnavnet Speed King. I november 1914 vant han vant Los Angeles-til-Phoenix Cactus Derby Race og ble kåret til Master Driver of the World. Den 28. mai 1916 ble han den første personen til å runde Indianapolis Speedway på mer enn 160 km /t med en forhjulsdrevnen stasjonsvogn, Christie Racer, konstruert av John Walter Christie. Han brukte Blitzen Benz til å bryte den eksisterende rekorden under Daytona Beach and Road Course i Ormond, Florida. Han kunne nå kreve 4 000 dollar for hver senere opptreden.
Oldfield ble suspendert av American Automobile Association (AAA) for sin ulovlige kjøring og var ikke i stand til å konkurrere i offisielle løp for resten av sin karriere.
I 1914 arrangerte hans agent, Vil Pickens, et Championship of the Universe, og satte Oldfield til å konkurrere mot en annen av sine klienter, flyveren Lincoln Beachey. Oldfield kjørte sin Fiat bil mot Beacheys fly, reiste landet rundt, opptrådte med barnstorming, reiste til mer fjerntliggende områder og opptrådte på landbruksmesser. Arrangementet var ekstremt vellykket, og både Oldfield og Beachey tjente mer enn 250 000 dollar.[16]
Han ble nå akseptert av AAA og konkurrerte i 1914 og 1916 på Indianapolis 500, og ble den første personen til å kjøre "100-mile-per-hour lap". Hans 1914 Indy bil var en Indianapolis-bygget Stutz, noe som gjorde ham til den første med en amerikansk bil i et løp som var dominert av europeiske.
Oldfield brukte den samme bilen i sin seier i Los Angeles til Phoenix off-road race i november 1914. Oldfield kom på andreplass i to store løp dette året, i Vanderbilt-Cup og Corona 300. I 1915 vant han Venice, California 300 road-race.
I juni 1917 han brukte sin Golden Submarine til å slå legenden Ralph DePalma i en serie på 16- til 40 km løp i Milwaukee. Han pensjonerte seg fra race i 1918, men fortsatte å reise rundt og lage filmer. I det som var hans siste forsøk på konkurranser, prøvde han i 1932 å komme tilbake med en ny bil, men var ikke i stand til å finne noen støttespillere.[17]
Barney Oldfield i en dekkannonse fra 1922.
Priser og anerkjennelse
Oakshade Raceway i Wauseon, Ohio, Oldfields fødested, arrangerer årlig et løp til hans minne. Hans prestasjoner førte til uttrykket: Who do you think you are? Barney Oldfield?
