Kartskisse over forekomst av barseldød i verden, sort til rød er vanligst forekommende, mens blå til lilla er områder med minst barseldød, fra «Save the Children State of the World's Mothers report»
Barseldød er dødsfall hos kvinner i barsel, det vil si i forbindelse med en fødsel. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er barseldød definert som dødsfall hos mor innen 42 dager etter avsluttet graviditet, der årsaken er relatert til eller gjort verre av graviditeten eller behandling gitt i forbindelse med denne, men ikke dødsfall som skyldes ulykker eller tilfeldigheter. Denne definisjonen er uavhengig av lengden på selve graviditeten, slik at dødsfall som resultat av aborter også regnes som barseldød.[1] På verdensbasis skjer 45 % av alle tilfeller av barseldød innenfor 24 timer etter avsluttet graviditet.[2]
Historie
I historisk tid har barseldød vært en viktig og alminnelig dødsårsak for kvinner. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet gikk dødstallene i forbindelse med barselfeber dramatisk ned i den vestlige verden, ikke minst takket være innsatsen til Dr. Semmelweis, som helt korrekt observerte at smitte fra syke kvinner med barselfeber og lik ble overført av uforsiktige leger og sykepleiere.
Med innføringen av antibiotika rundt midten av 1900-tallet, sank barseldødeligheten ytterligere, og er i dag en marginal dødsårsak i industrialiserte land. I den tredje verden er derimot barseldød fortsatt en viktig dødsårsak blant kvinner, og fortsatt dør det rundt 1000 kvinner i barsel hver dag på verdensbasis.[3]
Årsaker
Generelle årsaker
Sovjetisk advarselsplakat mot barseldød som følge av amatørabort, ca 1925. Tittelen lyder: «Aborter utført av enten trenede eller utrenede jordmødre skader ikke bare kvinnen, de kan også lede til død».
Barseldød har mange årsaker, og årsakene varierer fra land til land.[3] I 2008 skjedde så mye som 99 % av alle barseldødsfall i utviklingsland, omtrent halvparten i Afrika sør for Sahara.[4] Dødsfall er særlig utbredt blant unge mødre.[5] En viktig årsak til barseldød er komplikasjoner ved selve fødselen, særlig blødning i forbindelse med utstøtingen av morkaken (etterbyrden) etter fødselen. De mange sår og rifter som gjerne oppstår i livmor og vulva under en fødsel kan bli infisert og gi barselfeber, som kan lede til blodforgiftning. I dag kan slike infeksjoner enkelt behandles med antibiotika, men i første rekke forsøker man å hindre at infeksjoner oppstår med god hygiene hos helsepersonellet.
I enkelte tilfeller vil fødselskanalen i bekkenet være for trang (dystocia) i forhold til barnets hode eller skuldre. Allerede i antikken kunne dette løses ved et keisersnitt, som reddet barnet, men ikke moren. I dag er keisersnitt et relativt vanlig inngrep, med nær 100 % overlevelsesrate for moren.
Dødsårsaker etter hyppighet
Ifølge Verdens helseorganisasjons rapport fra 2005, «Make Every Mother and Child Count», fordeler årsakene seg slik på verdensbasis:[6]
^Verdens helseorganisasjon: Faktablad: Maternal mortality, faktablad N°348, november 2010
^Patton, G.C., Coffey, C., Sawyer, S.M., Viner, R.M., Haller, D.M., Bose, K., Vos, T., Ferguson, J. & Mathers, C.D. (2009): Global patterns of mortality in young people: a systematic analysis of population health data. Lancet, vol 374, side 881–892.
