Berlinerskolen (sjakk)

Berlinerskolen var sju sjakkmestere i sjakklubben Berliner Schachgesellschaft som fikk stor betydning for sjakken i første halvdel av 1800-tallet, spesielt i Tyskland. Alternative navn på gruppa er «den berlinske sjustjerna» (Berliner Siebengestirn) og «pleiadene»).

Medlemmene av møttes to ganger i uka for å studere åpningsteori. F.eks. undersøkte de Berlinerforsvaret teoretisk, en åpning som fikk en renessanse rundt år 2000 da blant andre Vladimir Kramnik og Viswanathan Anand brukte den som remisvåpen.

Mange sterke sjakkspillere på 1800-tallet tok kontakt med «sjustjerna» for å lære av deres ideer. Eksempler er Adolf Anderssen, Max Lange, Jean Dufresne og Carl Jaenisch.

• «Die sieben Sterne»
• 
  Ludwig Bledow var leder av Berliner Schachgesellschaft og grunnlegger av sjakktidsskriftet Berlin Schachzeitung
• 
  Wilhelm Hanstein, fra 1846 redaktør av sjakktidsskriftet Berlin Schachzeitung
• 
  Carl Mayet
• 
  Paul Rudolf von Bilguer fikk ideen til en bok om sjakkhistorie, åpninger og sluttspill, Handbuch des Schachspiels, som fikk stor utbredning
• 
  Tassilo von Heydebrand und der Lasa, hovedforfatter og redaktør av Handbuch des Schachspiels
• 
  Bernhard Horwitz
• 
  Karl Schorn

• Tassilo von Heydebrand und der Lasa: Berliner Schach-Erinnerungen: Nebst d. Spielen d. Greco u. Lucena, Leipzig 1859 (den viktigste kilden til berlinerskolen)