Bessarabia

Bessarabia er en historisk region som idag hovedsakelig ligger i Moldova, delvis også i Ukraina. Regionen er avgrenset av Svartehavet i øst, og elvene Dnestr i nordøst og Prut/Donau i sørvest. Opprinnelsen til navnet er omdiskutert, men kan stamme fra fyrstehuset Basarab som kontrollerte deler av området på 1300-tallet. Lenge var Bessarabia en bufferregion mellom stormaktene Østerrike, Russland og Det osmanske rike.

Bessarabia tilhørte Romania mellom 1918 og 1939 og igjen 1941–1944.

Historie

Området har vært bebodd i tusentalls år. Det første riket som etablerte seg var det dakiske Burebistas kongedømme som fantes i Julius Cæsars livstid. Det ble beseiret av romerne i år 106, men var aldri en lydstat, til forskjell fra omgivelsene. På denne tid ble området romanisert, og dakerne tok latin som språk og kultur. Fra 200-tallet til 1300-tallet området invadert av flere stammer og folk.

Fra 1300-tallet tilhørte søndre Bessarabia Valakia. Senere overtok Moldavia hele området. Fra 1484 begynte Det osmanske rike gradvis å annektere regionen. Ifølge fredsavtalen undertegnet i București, som endte krigen mellom Russland og Det osmanske rike (1806-1812), ble Bessarabia innlemmet i det russiske rike og forble der til 1856 som guvernementet Bessarabia.^[1] Før dette var Moldavia delt i Țara de Sus (øvre landet) og Țara de Jos (nedre landet), og det var kun den sørligste delen av nedre landet (det som i dag er Budzjak) som het «Bessarabia». Russland ga deretter navnet «Bessarabia» til hele regionen som de overtok.^[2] Fra 1856, etter Krimkrigen, inngikk de tre sørligste fylkene av Bessarabia (Ismail, Cahul og Bolgrad) i fyrstedømmet Moldova,^[1] var del av Romania fra 1862,^[3] men ble gjenerobret av Russland og tilkjent dette riket ved Berlin-kongressen i 1878.^[4]

På denne tid ankom mange tyskere og bulgarer– de tyske er senere borte (den tidligere tyske presidenten Horst Köhlers foreldre var rumenske statsborgere fra Bessarabia) eller helt assimilert, mens det fortsatt er en Bessarabia-bulgarsk minoritet der.

Da tsaren annekterte i 1812 Bessarabia lot han jøder bosette seg der.^[5] I perioden 1812–1860 ble det ført en streng assimilasjonspolitikk i Bessarabia. Folketellingen fra 1816 viser at andelen rumensktalende innbyggere på den tiden var 92,5% prosent.^[6] Drøyt 80 år senere hadde denne andelen sunket til 56 prosent, mens andelen russere, ukrainere og andre folkeslag var steget, noe som også delvis kan forklares ved at rumensktalende innbyggere ble oppmuntret til å flytte til andre provinser.^[7]

29. april 1818 ble «Reglementet angående organiseringen av regionen Bessarabia» vedtatt, som ga den en begrenset og provisorik autonomi.^[1] Chișinău ble hovedstaden og regionen ble inndelt i seks provinser: Hotin, Iași, Orhei, Bender, Akkerman og Ismail.^[1] Følgende sosiale kategorier ble godkjent: prestestanden, adelen, småbojarene, skatteoppkreverne, husmenn, handelsmenn og småborgerskapet, bøndene og landbrukskolonistene, sigøynerne og jødene.^[1] Den tidligere priviligerte bojarklassen ble avskaffet, men de som hadde tilhørt den fikk samme rettigheter som adelen i de andre russiske guvernementene og ble integrert i den.^[1] Tsaren innførte tiltak for at utenlandske penger, og særlig de tyrkiske, skulle bli erstattet med den russiske assignaten.^[1]

Området ble knyttet til Romania i 1918 etter en avstemning i det bessarabiske parlament, der 86 representanter stemte for tilslutning, med tre mot og 36 blanke stemmer.^[8]

Sovjetledelsen godtok aldri denne union med Romania og krevde en ordentlig folkeavstemning - som de facto var funnet sted. Den manglende folkeavstemningen var derimot ikke den fremste grunnen til misnøye for Sovjets statsapparat; det dreide seg om tap av territorium. Konflikten om Bessarabia var et hinder for etablering av fredelig relasjon mellom Sovjetunionen etter revolusjonen og Romania.^[9]

Ved midten av 1930-årene hadde 12 prosent av Bessarabias befolkning flyktet til Sovjetunionen og andre land.^[10] Med støtte i oppgjøret mellom Sovjetunionen og Tyskland i Molotov–Ribbentrop-pakten ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia ble tilsluttet Sovjetunionen. I tillegg okkuperte Sovjetunionen det nordlige Bukovina. Da den rumenske hæren trakk seg ut av Bessarabia og Bukovina i 1940 massakrerte de flere hundre jøder i Dorohoi og andre steder. Stalin flyttet store styrker til delelinjen mot Romania, mens Hitler garanterte for Romanias sikkerhet og sendte soldater dit.^[11]^[12] Allerede i juli 1941, da Tyskland innledet Operasjon Barbarossa, ble området erobret av Det tredje rike og dets rumenske allierte. Bukovina og Bessarabia ble overlatt til Romania, som deporterte jødene derifra til den ukrainske provinsen Transnistria.^[13] Rumenske og tyske styrker okkuperte Bukovina, Bessarabia og Transnistria, inkludert Odessa.^[14] I Bessarabia var over 7 % av befolkningen jøder, mens majoritetsbefolkningen var overveiende rumensk. Jødene i Bessarabia ble utsatt for mer diskriminering enn jøder i andre deler av Romania, for eksempel når det gjaldt yrkesvalg og utdanning. Antisemittisme var utbredt. Befolkningen i Transnistria var hovedsakelig etnisk ukrainsk, i tillegg en del jøder, russere og rumenere.^[15] I Bessarabia og nordre Bukovina ble 150 000 massakrert i juli og august 1941, samtidig ble eiendommer plyndret. De overlevende ble deportert til Transnistria i september og oktober.^[16] De deporterte måtte til dels gå til fots i flere uker. Underveis ble mange plaget og banket opp av lokalbefolkning som sto oppstilt langs veien. I Transnistria var det vanligere at lokalbefolkningen hjalp kolonnen av deporterte med mat.^[15] Rumenske styrker oppfordret innbyggerne i Bessarabia, Bukovina og Transnistria til å angripe jødene. Befolkningen i Bessarabia var særlig ivrig i å banke opp, rane og drepe jødene, sammenlignet med befolkningen i Transnistria som begikk få overgrep.^[15] Innbyggerne i området medvirket eller var vitne til det som foregikk.^[17] Noen tusen overlevende fra Bessarabia og Bukovina ble ikke deportert til Transnistria for å unngå mangel på håndverkere.^[18]

I 1944 måtte Hitlers og Antonescus styrker trekke seg tilbake for Den røde armé.

I Sovjetårene 1940–1951 ble et stort antall moldaviske familier deportert fra Bessarabia på Stalins ordre; disse familiene var nesten utelukkende rumenskspråklige.^[19]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g «Primii ani ai stăpânirii țariste în Basarabia: începutul rusificării». www.historia.ro (på rumensk). Besøkt 20. mai 2020.
^ Aggression, United States Congress House Select Committee on Communist (1954). Special Report of the Select Committee on Communist Aggression: House of Representatives, Eighty-third Congress, Second Session, Under Authority of H. Res. 346 and H. Res. 438 (på engelsk). U.S. Government Printing Office. s. 130.
^ Brezianu, Andrei; Spânu, Vlad (26. mai 2010). The A to Z of Moldova (på engelsk). Scarecrow Press. s. 53. ISBN 978-1-4616-7203-6.
^ Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
^ Arad, Y. (2009). The Holocaust in the Soviet Union. University of Nebraska Press.
^ «Arkivert kopi». depts.washington.edu. Arkivert fra originalen 1. juni 2021. Besøkt 20. mai 2020.
^ Ion Nistor: "Bessarabiens historia", HUMANITAS, 1991.
^ Clark, Charles Upson. «Chapter XVII: Organization of the Diet». Bessarabia: Russia and Roumania on the Black Sea. Arkivert fra originalen 29. juni 2011.
^ Armstrong, Hamilton Fish (juni 1925). «The Bessarabian Dispute». Foreign Affairs (på engelsk). ISSN 0015-7120. Besøkt 6. mars 2020. «The controversy between Russia and Rumania over the ownership of Bessarabia (a border province of rather more than 17,000 square miles lying on the Black Sea to the west of Odessa and bounded by the rivers Pruth and Dniester) has done more than prevent the restoration of friendly relations between the two claimant nations. By refusing to consent to Rumania's annexation of Bessarabia the Bolshevists have been able to strengthen their position as defenders of the national integrity of Russia. Further, as a direct result of her dispute with Russia, Rumania's two partners in the Little Entente--Jugoslavia and Czechoslovakia, both of them Slavic--have been unwilling to commit themselves unreservedly to a defense of Rumanian policy, with a consequent weakening of the friendly ties which those three states had formed in order to present a united front against attempts to restore the Hapsburgs in Hungary.»
^ Gustav Johansson : Svenska folkets undangömda öden, sid 115
^ Bethell, Nicholas (1979). Storm på Sovjetunionen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488.
^ Rozett & Spector (2013) s. 14-15
^ Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge, s.447ff.
^ Rozett & Spector (2013) s. 14-15
^ ^a ^b ^c Dumitru, D., & Johnson, C. (2011). Constructing interethnic conflict and cooperation: Why some people harmed Jews and others helped them during the Holocaust in Romania. World Politics, 63(1), 1-42.
^ Rozett & Spector (2013) s. 51
^ Solonari, V. (2002). From silence to justification?: Moldovan historians on the holocaust of bessarabian and transnistrian jews. Nationalities Papers, 30(3), 435-457. «Mass murder of local Jews accompanied the “liberation” of Bessarabia and Northern Bukovina in 1941 by Romanian and German troops. Most remaining Jews were incarcerated in ghettos and concentration camps and deported to Transnistria by the Romanian authorities, where about half of them died. In addition, the Romanians liquidated at least 130,000 Jews from Transnistria between 1941 and 1944, which brought the total number killed outright or dead through inhumane treatment to some 250,000. This makes Transnistria one of the worst sites of the Holocaust in Europe, and Romania’s contribution to this tragedy quite outstanding.»
^ «The forgotten Holocaust in Transnistria | DW | 27.01.2014». DW.COM (på engelsk). 27. januar 2014. Besøkt 20. mars 2019.
^ Elena Siscanu: "Bessarabien under den bolsjevikska regimen 1940-1952", Bukarest, 1998

Litteratur

Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang]