I 1947 hadde Be'eri et folketall på over 150, og før den arabisk-israelske krig i 1948 deltok nybyggere i landvinning og treplanting.[2] Gruppen vokste da flere unge halutzim fra Irak kom hit. Ifølge en rapport fra Jewish National Fund i 1949, var kibbutzen i mange månader fullstendig isolert, men nybyggere holdt stand frem til frigjøringen av Negev i oktober 1948.[2]
Etter den israelsk selvstendighet i 1948 ble kibbutzen flyttet 3 km mot sørøst. Den har tradisjonelt vært en av de rikeste kibbutzene i Israel.[1] Etter starten på den andre intifadaen er den flere ganger blitt rammet av angrep med Qassamraketter og kamper nær den israelske sperringen mot Gazastripen, åtte kilometer unna.[3]
