Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Bjørn-Eivind Årtun

Bjørn-Eivind Årtun
Født22. juni 1966Rediger på Wikidata
Død7. feb. 2012Rediger på Wikidata (45 år)
BeskjeftigelseFjellklatrer, fotograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bjørn-Eivind Årtun (født 22. juni 1966, død 7. februar 2012) var en norsk fjellklatrer og fotograf. Han omkom sammen med Stein-Ivar Gravdal i en klatreulykke på fjellet Kjerag i Rogaland.[1][2][3][4] Årtun var en erfaren klatrer, mest kjent for sine alpine bestigninger i lett-vekt stil, bl.a. i Patagonia og Alaska. Årtuns klatring vakte internasjonal oppmerksomhet. Han var nominert til den internasjonale og prestisjefulle prisen Piolet d'Or sammen med Colin Haley i 2011[5] og sammen med Ole Ivar Lied 2012.[6]

Viktigste bestigninger
  • En forbundsfiende, grad 8-, Kjerag. Første fribestigning, sammen med Robert Caspersen. 2005.
  • Rett lett, grad 8+, naturlige sikringer, Häller, Bohuslän, 2006.
  • Marsigny/Parkin-ruten på Cerro Torre, Patagonia, sammen med Joakim Eide, 2007.
  • Ultima Thule, Blåmann Nordvegg på Kvaløya, 350m, grad 8, første fribestigning, sammen med Oscar Aleksandersson, 2008.
  • Exocet på Cerro Stanhardt, Patagonia, 800m. WI5+, 5.9, sammen med Marius Olsen, 2008.
  • Hvit linje, Patagonia, 600m., WI 5, 85/90 grader, førstebestigning sammen med Marius Olsen, 2008.
  • Supercanaleta, Fitzroy, Patagonia, ED-, 1700 m. sammen med Ramiro Greco, 2008.
  • Vela y Viento, Mermoz, Patagonia, 600 m. ED, 7b, sammen med Cullen Kirk, 2008.
  • Ferrariruta, Cerro Torre, Patagonia, ED+ WI6, 1000m., sammen med Cullen Kirk, 2008.
  • Strandhogg, Kjerag, 800 meter, WI6+, A0, sammen med Stein-Ivar Gravdal. 2009[7]
  • Pin-up, Kjerag, 600 meter, WI6, sammen med Annelin Henriksen. 2009
  • The Bullocks, Rulten, M6+, 500m, Lofoten, sammen med Marko Prezelj. 2009
  • Bibler-Klewin på Moonflower buttress på Mount Hunter, Alaska, sammen med Colin Haley 2009
  • Franskeruta på Mount Hunter, 2100 meter, M6, AI5, fjerdebestigning, Alaska, sammen med Colin Haley 2009[8]
  • Dracula, 3100m, M6R, AI4+ førstebestigning. Mount Foraker, sammen med Colin Haley. (nominert til Piolet d'Or). 2010[9][10]
  • Exocet, Cerro Standhardt, Patagonia, sammen med Robert Caspersen, 2010
  • Masticas e Sputas på Pollone, Patagonia sammen med Robert Caspersen. 2010
  • Vandrefalken, førstebestigning, naturlig sikret grad 9-, på Askfjell i Lier, 2011
  • Venas Azules, Torre Egger. Førstebestigning sammen med Ole Ivar Lied. (nominert til Piolet d'Or), 2011.[11]

Referanser

  1. ^ Blackwell, David (15. juni 2012). «Prominent Norwegian Alpinists Die in Accident». Climbing. Besøkt 30. januar 2022. 
  2. ^ Cameron, Gwen. «Aartun and Gravdal Die On Norwegian Big Wall - Alpinist.com». www.alpinist.com. Besøkt 30. januar 2022. 
  3. ^ Moe, Tuva Bønke Grønning, Sigrid (12. februar 2012). «Stein-Ivar (37) og kompisen Bjørn-Eivind (45) omkom på klatretur i Kjerag». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  4. ^ «Bjørn-Eivind Årtun and Stein-Ivar Gravdal, fatal accident in Norway». PlanetMountain.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  5. ^ Rød, Arve (14. mars 2011). «Haley/Årtun nominert til Piolets d'Or». NORSK-KLATRING.NO (på norsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  6. ^ Rød, Arve (14. februar 2012). «Venas Azules nominert til Piolet d'Or». NORSK-KLATRING.NO (på norsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  7. ^ MacDonald, Dougald (5. mars 2009). «Awesome Big-Wall Ice in Norway». Climbing. Besøkt 30. januar 2022. 
  8. ^ Cordes, Kelly. «Other Notable Activity». publications.americanalpineclub.org. Besøkt 31. januar 2022. 
  9. ^ Geldard, Jack. «INTERVIEW: Colin Haley on Dracula - Alaska». www.ukclimbing.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  10. ^ Årtun, Bjørn-Eivind. «Dracula - Seventy-One Sleepless Hours During a First Ascent On The Southeast Face Of My. Hunter, In The Alaska Range». publications.americanalpineclub.org. Besøkt 30. januar 2022. 
  11. ^ Garibotti, Rolando. «Bjørn-Eivind Årtun and Venas Azules on Torre Egger in Patagonia. The interview and meeting with Rolando Garibotti». PlanetMountain.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2022. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya