Blæretang (Fucus vesiculosus) er en brunalge som vokser langs hele norskekysten. Den har parvise blærer på hver side av en tydelig midtribbe. Den vokser i strandsonen i saltvann, men tåler godt lavt saltinnhold i vannet. Den er spiselig.
Beskrivelse
Den er en av fire tangarter som har blærer og har flate grener med tydelig midtribbe og blærer parvis på hver side av midtribben. Blæretang har svært variabel form, og der det er mye bølger, kan den mangle blærer. Formeringsorgan utvikles om våren og sommeren i enden av noen av grenene. De er ovale, oppsvulmet og slimete i moden tilstand.
Utbredelse
Tangen liker ikke for mye direkte bølger, men med litt beskyttelse fra andre tangarter finnes den også i bølgeeksponerte områder. Blæretang vokser i strandsonen på fjell, steiner og knatter, og blir fra 0,3 til 2m høy. Normalt finnes den mellom spiraltang og sagtang eller grisetang, der den dominerer. I områder med lav saltholdighet kan den dessuten finnes spredt nedenfor fjæresonen under sagtangen.
Bruk
Den kan spises, men det anbefales et forsiktig inntak på grunn av avførende innholdsstoffer. Den har et variabelt innhold av jod, men kan inneholde opptil 600 mg/g.[1] Den kan tørkes og males til mel, og kan benyttes for å tykne supper ved å bruke avkok av den. De runde små blærene kan brukes i salater etter et raskt oppkok, eller sursyltes. Den blir flaskegrønn om den dyppes i varmt vann.
Referanser
Litteratur
Bevanger, Kjetil; Jonsson, Bror (2007). Kysten flora og fauna. ISBN 978-82-02-27050-6.
Wollen, Ellen-Beate (2019). Gratis mat fra havet. ISBN 978-82-7201-652-3.
Eksterne lenker
