Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Black is beautiful er en kulturell og politisk bevegelse som oppstod i USA på 1960-tallet, og hadde størst betydning på 1970-tallet. Den har siden også spredt seg til andre land med svart afrikansk befolkning. Bevegelsen forsøker å bekjempe forestillingen blant afroamerikanere om at fysiske trekk som er særlig utbredt i denne befolkningsgruppen, som hudfarge, hår og ansiktstrekk, er mindre attraktive eller direkte stygge, og dermed motarbeide det hvite skjønnhetsidealet, som fortsatt har stor innflytelse også blant mange svarte og av bevegelsen ses på som internalisert rasisme blant svarte (selvhat). Særlig utover på 1900-tallet ble det stadig mer vanlig blant afroamerikanere å glatte ut håret sitt. Forsøk på å få lysere hud, for eksempel ved bruk av ulike blekingsmetoder, og også gjennom svart-mot-svart rasisme (som rammer svarte med mørkere hud), ble også stadig mer utbredt. Typiske afroamerikanske ansiktstrekk som brede neser ble av mange i denne befolkningsgruppen ansett som lite attraktivt. Black is beautiful-bevegelsen motarbeider dette.
På 1970-tallet hadde bevegelsen betydelig gjennomslag og hårsveisen «afro» (også kalt «naturlig») ble vanlig blant svarte amerikanere. I dag[når?] er «afrohår» likevel mindre vanlig, og glatting av hår er fortsatt vanlig. «Afro» eller «naturlig» hårsveis blir også i dag[når?] oppfattet som «opprørsk», «vilt», «ugredd» og i noen sammenhenger upassende blant svarte.
Romanen De blåeste øyne (The Bluest Eye 1970, norsk 1994) av Toni Morrison beskriver hvordan arven etter 1800-tallets rasisme påvirker svarte i USA. Romanen forteller historien om datteren i en fattig svart familie, Pecola Breedlove, som internaliserer det hvite skjønnshetsidealet i en slik grad at hun blir gal. Hennes intense ønske om blå øyne blir et symbol på hennes ønske om å unnslippe det fattige, hatefulle og rasistiske miljøet hun lever i.
I det 20. århundre ble det vanlig å arrangere sosiale sammenkomster kalt Paper Bag Party, noe som betegnet at kun med lysere hud enn en (brun) papirpose fikk adgang til arrangementet.[trenger referanse]
