Bohem er en betegnelse fra 1800-tallet som blir brukt som fellesbetegnelse for grupperinger eller underkulturen av kunstnere, forfattere, radikale og andre som hadde en livsstil som var ubundet av konvensjonelle moralnormer.[1] Bohemene kunne selv være stolte av sin ukonvensjonelle livsstil, eller gjorde opprør mot tradisjonelle, gjerne besteborgerlige, moralbegreper. Betegnelsen er hentet fra romanen Scènes de la vie de Bohème[2] av H. Murger (utgitt 1845). Over tid ble det også en betegnelse brukt om enkeltpersoner som gikk sine egne veier, og ikke alltid forholdt seg til storsamfunnets og borgerskapets lover, regler og normer.
Begrepet stammer fra det franske navnet på Böhmen, Bohême og stammer fra fransk bohème, egentlig «person fra Böhmen», seinere brukt om sigøynere, som en trodde kom fra eller gjennom Böhmen, og til slutt om kunstnere[1] Böhmen ble ansett å være sigøynernes hjemland, og kunstnerne fra Böhmen var fattigslig kledd og levde sitt liv uavhengig av normene blant kunstnerne i Paris for øvrig.[3]
Frigjøringen fra eller opprøret mot, særlig det småborgerlige samfunnets normer, tiltalte også deler av kunstnermiljøet i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Hans Jæger gav ut romanen Fra Kristiania-Bohêmen i 1885 og er tillagt forfatterskapet til ni bohembud (1889). Som samnavn kjennes begrepet på norsk i «Kristianiabohemen», på svensk i «Klarabohemen». Miljøet som i dag er kjent som Kristianiabohemen var ikke stort i antall, det bestod av 20-30 personer.
Murgers bok ligger til grunn for librettoen i operaen La bohème som ble komponert av Giacomo Puccini mellom 1892 og 1895 og uroppført i Torino i februar 1896. Handlingen i operaen utspiller seg i Paris i årene 1830-1831.
Bohemene ble i 1960-årene et kallenavn på Vålerenga Fotball, på bakgrunn av den uhøytidelige stilen og de kjappe replikkene som kjennetegnet (og til en viss grad fortsatt kjennetegner) dette miljøet.