Bolstadfjorden med fjordmunningen oppe til venstre, Bolstadøyri og Evangervatnet opp til høyre, og tettstedet Dale (med den nye fabrikken) nede til venstre. Utsnitt av kart over Vossebanen (1886).
Foto: Nasjonalbiblioteket
Vossebanen ved Bolstadfjorden med fjellpartiet Trollkona som stikker ut i fjorden slik at den får en knekk.J.C. Dahl: «Tyssefossen ved Bolstadfjorden» (1836, olje på lerret)Vossebanen langs Bolstadfjorden.
Bolstadfjorden er en 12 km lang fjordarm av Veafjorden, og en fortsettelse av Vikafjorden i Vaksdal og Voss kommuner i Vestland. Vikafjorden har innløp ved Stamnes og etter 4,5 km møter den Bolstadstraumen ved Straume, der Bolstadfjorden begynner.[2] Fjellsiden langs fjorden er bratte og fjorden er 160 meter på det dypeste. Fjorden har en svært grunn terskel ved utløpet slik at bassenget innenfor er nokså isolert fra vannmassene utenfor.[1] Navnet kommer av Bolstad innerst i fjorden.[3] Vossebygdene, «vossaveldet», ble historisk regnet fra Bolstadfjorden til grensen mot Sogn og Hardanger.[4]
Bolstadfjorden går først sørøstover og ved Dalseid snur den nordøstover.Ved Trollkona må fjorden gjøre en stor sving nordover og deretter sørover, før den fortsetter nordøstover igjen og inn til Bolstadøyri. Her munner Bolstadelva ut i fjorden, som kommer fra Evangervatnet og er nederst løp av Vossevassdraget. Ved Bolstadøyri er det store israndavsetninger. Rett etter istiden gikk sjøen 63 meter høyere og fjordene gikk tilsvarende lenger inn i landet.[5][6]
Bunnen (indre ende) av Bolstafjorden er så langt inn i landet som fjordsystemet i Midt-Hordaland strekker seg (innenfor gamle Hordaland fylke går Hardangerfjorden lengre inn). Avstanden til kysten er rundt 100 km.[7]
Ved fjordmunningen, Bolstadstraumen, er det avdekket en steinalderboplass i Skipshelleren.[8][9]
Vannstrøm og -kvalitet
Fjorden er 160 meter på det dypeste. Bolstadfjorden er forbundet med Osterfjorden/Veafjorden over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund å mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm.[1] Bolstadfjordens utløp til Veafjorden går gjennom to sund som er under 100 meter bred[10]
Fjorden mottar ferskvann fra Vossos nedbørsfelt på 1500 km2, ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig. Forurensinger og annet materialet fraktet av elvene har samlet seg opp og gitt dårlig vannkvalitet.[1] Tysso (eller Tysselvi) faller ut i fjorden gjennom Tyssefossen.[11] Det er utført undersøkelser av hvordan reguleringer i Vosso påvirker laksen og vannkvaliteten i fjorden.[7]
Målinger i april og august 2006 viste at under 50 meters dybde var vannet nesten oksygenfritt. I april var brakkvannslaget omtrent 5 meter tykt, mens det i august var 20 meter tykt. Fjorden har et areal på 7,1 km2. Midt i fjorden er det en terskel på 35 meters ved Trollkona og denne deler fjorden i to basseng der det ytterste er størst med 4,6 km2. Det innerste bassenget er litt grunnere med 120 meter. Vannføringen i Vosso er normalt størst i mai og juni.[12]
Fisk
Laks og sjøørret vandrer gjennom Bolstadfjorden til Vosso og Vangsvatnet.[13] Det øverste vannlaget i fjorden er tilnærmet ferskvann slik at også ferskvannsørret trives. Fisket i fjorden har stort sett foregått med settegarn og til dels med «sitjenot» (laksevarp). Fiskeretten har stort vært knyttet til gårdsbrukene. Hvert bruk hadde sin faste fiskeplass og alle bruk hadde fiskeplasser i ytre deler av fjorden. På grunn av sterk tilbakegang for Vosso-laksen har det siden 1980-tallet vært innskrenkninger i fisket.[5]
På grunn av mye ferskvann i det øverste vannlaget trives også ferskvannsørret i fjorden. Det forekommer at torsk fra det ytre fjordene passerer terskelen og går inn i Bolstadfjorden. Det forekommer innsig av torsk i fjorden og trolig er det en stedegen torskstamme med jevnt over liten fisk. I perioder da fjorden jevnlig var islagt foregikk en del isfiske med håndsnøre.[5]
Samferdsel
Hovedveien over land mellom Bergen og Oslo gikk fra gammelt av om Bolstad og Bolstadfjorden. Dette var vossingenes hovedvei til kysten og til Bergen. Det tok 2-3 dager å ro til Bergen. Traseen er kjent fra sagalitteraturen i middelalderen.[5][4] Da postverket ble etablert i 1647 fulgte postveien samme trase. Postveien mellom Bergen og Christiania, Christianiavegen, gikk fra 1647 over land mellom Bolstadfjorden og Gudvangen. Postvegen gikk over land gjennom Dale (Stanghelle-Dalseid), med båt fra Dalseid til Bolstadøyri, over land til Vassenden og båt langs Evangervatnet. Når det var utrygg is på fjorden gikk postbæreren over fjellet.[13][14][15]
De rike vidstrakte bygdene i Voss ligger i innlandet og har historisk tre adkomster til sjøen: Gudvangen ved Sognefjorden, Granvin ved Hardangerfjorden og langs Vosso til Bolstadfjorden. Ruten over Bolstadfjorden var den korteste til Bergen og folk på bytur samlet seg på Bolstadøyri som tidligere var et knutepunkt i Vossedistriktet. Det var vanskelig å seile på fjorden på grunn av uforutsigbar vind. Ivar Aasen forteller om reisen til Voss 20. mars 1844 da det var sterk is på Bolstadfjorden med «herlig» føre.[5][4]
Trolig har fjorden blitt brukt til fløting av tømmer særlig før kongen påla innskrenkinger i hogsten på 1600-tallet.[5]
I middelalderen påla Gulatingsloven bygdene i Voss å stille 7 langskip med utrustning til krigsinnsats. Skipene skulle bygges og sjøsettes på Bolstad.[5] Det er tenkelig at leidangsskipene særlig om vinteren hadde opplagsplass nedenfor Bolstadstraumen, kanskje i vågen ved Skipshelleren.[4]
Damp- og motorbåter
I 1854 ble vesle «Bjørgvin» (med 30 hestekrefter), som den først dampbåten, satt i rutetrafikk til Bolstadøyri. I 1866 ble «Frithjof» på 44 fot satt i trafikk og den stakk ikke dypere (bare 5 fot) enn at den kunne gå inn Bolstadstraumen til Bolstadfjorden. Da større dampbåter begynte å trafikkere fjordene gikk folk av og varer ble losset i Dalevågen, deretter gikk trafikken gjennom Dale og med småbåter fra Dalseid. D/S "Voss" ble bygget i 1870 og satt i trafikk til Bolstadøyri. D/S "Evanger" bygget i 1877 gikk i trafikk på Evangervatnet. William Cecil Slingsby reiste til Bolstad i 1872 og beskrev båtreisen på den trange fjorden som trollsk. Han anslo at fjorden var 50 meter på det smaleste.[5][4][16][17][18]
Dampskipsrutene langs fjorden var hovedsambandet mellom Bergen og Voss til Vossebanen ble satt i drift i 1883.[4] I 1915 ble båttrafikken innstilt på grunn av konkurranse fra jernbanen. Før Vossebanen ble etablert var det snakk om å anlegge kanal mellom Bolstadfjorden og Vangsvatnet (høydeforskjell på 47 meter) slik at dampbåtene kunne gå til helt Vossevangen.[19]
Bolstadfjorden er forbundet med Osterfjorden/Veafjorden over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund på mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm.[1][10] Tidlig på 1800-tallet ble anlagt en såkalt dragebrygge forbi Bolstadstraumen slik at det var mulig komme seg forbi straumen med småbåter: De steg av båten nedenfor trakk den med håndkraft motstrøms langs bryggen forbi eller gjennom straumen. Straumen er så grunn at det opprinnelig bare var småbåter som kom seg inn i fjorden. På 1860 ble Bolstadstraumen fordypet slik at litt større båter kunne ta seg inn i fjorden. [5][4][16][17][18]
Kjørevei
E16, hovedveien Bergen-Voss, går langs sørsiden av fjorden mellom Bolstadøyri og Dalseid. Tettstedet Dale ligger i dalføret like sør for Dalseid.[2] Fra Dalseid og inn til Bolstadøyri i botn av fjorden går Europavei 16 mellom Bergen og Voss langs sørsida av fjorden. Hovedveien Bergen-Voss ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992 og noen jernbanetunneler ute av bruk ble da utvidet til veitunneler. Tidligere gikk hovedveien gjennom Bergsdalen mellom Bulken og Dale.[20][21]
Fylkesvei 569 krysser fjorden over Bolstadstraumen bru fra 1963. Vegen mellom Dalseid og Stamnes var ferdig i 1957 med unntak av kryssing av straumen og inntil 1963 gikk det skyssbåt over fjorden.[22][23]
Bergensbanen går i den 8 km lange Trollkona tunnel i berget på fjordens sørside. Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992.[20]
Vossebanen gikk opprinnelig langs fjordens sørside gjennom flere kortere tunneler.[2] Anleggsarbeidet i det bratte berget var krevende. Det fantes stort sett ikke veier og anleggsarbeiderne brukt båt til adkomst. Anleggsarbeiderne hang i tau eller sto på stillas festet med bolter i berget ved begynnelsen av arbeidet. Strekningen Trengereid-Evanger ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, skifer til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.[24][25][4]
Referanser
^abcdeAarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). West Norwegian fjords. Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5
^Bækken, T., Dale, T., & Iversen, E. (2011). Miljørisikovurdering ved dumping av sprengstein fra vegtunnel i Vangsvatnet ved Voss. NIVA, rapport L.NR. 6238–2011
^abadministrator (21. februar 2013). «Straume - laksegiljer». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 5. november 2023.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
