Solidarnost (2008–) Unionen av høyrekrefter (1999–2008) People's Freedom Party (2012–) Young Russia (1998–2001) People's Freedom Party "For Russia without Lawlessness and Corruption" Rossijskoe khristianskoe demokraticheskoe dvizhenie (–1993)[4]
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse (1995)[8] Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden (1996)[9][10] 5. klasse av Jaroslav den vises orden (2006) (deles ut av: Viktor Jusjtsjenko)[11] Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude (1996)[12] Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet» (2001)[13] Frihetsordenen (2015) (deles ut av: Petro Porosjenko)[14]
Boris Jefimovitsj Nemtsov (russisk: Борис Ефимович Немцов; født 9. oktober1959 i Sotsji, død 27. februar2015 i Moskva) var en russisk politiker som var landets visestatsminister fra 1997 til 1998, med særlig ansvar for energisektoren. Han var medgrunnlegger av det russiske politiske partiet Unionen av høyrekrefter og var en frittalende kritiker av Vladimir Putin. Nemtsov ble skutt og drept på åpen gate i Moskva 27. februar 2015.[15]
Tidlig liv
Fra 1976 til 1981 studerte Nemtsov fysikk ved Universitetet i Gorkij. I 1985 forsvarte han doktorgraden sin Когерентные эффекты взаимодействия движущихся источников с излучением («Koherente interaksjonseffekter mellom bevegende strålingskilder»), og frem til 1990 jobbet han som forsker ved Institutt for radiofysikk i Gorkij.[trenger referanse]
I 1986, i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken, organiserte han en protestbevegelse i hjembyen sin mot byggingen av et kjernekraftverk i regionen.[trenger referanse] Kraftverket ble ikke bygget.
Politisk karriere
Nemtsov startet sin politiske karriere ved å stille til valg for Sovjetunionen folkedeputertkongress (Съезд народных депутатов СССР) i 1989, men ble ikke valgt inn. Neste år ble han imidlertid valgt inn i parlamentet for Russlands øverste sovjet (Верховный Совет РСФСР), der han deltok i koalisjonen for reform. I lovgivende komite arbeidet Nemtsov med jordbruksreform og liberaliseringen av handel med utlandet.[trenger referanse]
I november 1991 ble han utnevnt til guvernør i hjemregionen Nizjnij Novgorod, og han ble gjenvalgt ved folkeavstemning i desember 1995. Politikken hans var preget av markedreformer.[trenger referanse]
I mars 1997 ble han førstevisestatsminister med spesielt ansvar for reformer i energisektoren. Nemtsov var blitt en populær politiker og sommeren 1997 ga meningsmålingene Nemtsov over 50% støtte som potensiell presidentkandidat.[trenger referanse] Den politiske karrieren hans fikk seg imidlertid et slag i forbindelse med den russiske finanskrisen i 1998 og som del av Tsjubajs' gruppering ble Nemtsov presset til å gå av.[trenger referanse]
Den 31. desember 2010 ble Nemtsov arrestert sammen med andre opposisjonsledere under en demonstrasjon mot statlige restriksjoner. Han ble dømt til 15 dager i fengsel den 2. januar 2011.[trenger referanse]