Burnt Oak er et forstadsområde i Barnet i London, sør for Edgware. I henhold til folketellingen i 2011 har stedet 18 217 innbyggere,[1]
Historie
Stedsnavnet, som på norsk betyr «brent eik», ble først brukt i 1754,[2] og fram til 1850-tallet refererte det bare til et jorde på østsiden av Edgware Road. Det er uklart hvor navnet kommer fra, da det ikke finnes noen referanser til noe eiketre der, verken brent eller i noen annen tilstand. I mai 1844 ble jordet solgt til en herr Essex, og innen 1860-tallet var planene klare for utbygging av tre gater med boliger, North, East og South Street. Dermed ble navnet utvidet til å gjelde hele området og ikke bare jordet. Stedet var generelt kjent som Red Hill fram til åpningen av Burnt Oak undergrunnsstasjon.
Det ble åpnet flere butikker og et postkontor, og i 1905 kom det en trikkelinje. Befolkningstallet vokste sakte, slik at i 1921 var det bare omkring tusen innbyggere.
Burnt Oak undergrunnsstasjon åpnet 27. oktober 1924. Den var i de første årene bare åpen på ukedager, siden Burnt Oak var et landlig område. Men samme år ble det kjent at Londons grevskapsforvaltning planla et nytt boligområde, Watling Estate, på stedet. I april 1927 var de første husene klare for innflytting, og i 1928 ble det åpnet en større stasjon. I 1931 hadde befolkningstallet vokst til hele 21 545, det vil si mer enn 20 000 nye innbyggere i løpet av et tiår.
I 1929 åpnet Jack Cohen en butikk i Burnt Oak, som han kalte Tescos. Dette var den første butikken i det som har blitt en av Storbritannias største kjeder. Innendørsmarkedet Watling Market åpnet i 1936, med et hundretall butikker.
Mot slutten av 1900-tallet kom nye folkegrupper til, og befolkningen er svært blandet, med store innslag av asiater, afrikanere og østeuropeere sammen med britiskfødte.
Referanser
- ^ «Burnt Oak, Barnet», Hidden London; «Burnt Oak Demographics (Barnet, England)», Local Stats
- ^ Weinreb, Ben; Hibbert, Christopher; Keay, Julia; and Keay, John (2011): The London Encyclopaedia, 3. utg., Pan Macmillan, s. 116
Litteratur
