Størstedelen av kommunen ligger over 700 moh. De laveste områdene ligger langs Byglandsfjorden og Otra på ca. 200 moh. Det høyeste punktet er Reinshornheii på 1 162 m.
Bygland var tidligere Aust-Agders nest største kommune i utstrekning. Kommunen har 7 500 da jordbruksareal og 250 000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Ca 80 % av kommunens totalareal utgjøres av fjell, myr, vann, beite og uproduktiv skog.
Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Byglandsfjord er kommunens største tettsted og ligger lengst sør i kommunen. Riksvei 9 går gjennom begge disse stedene.
Natur
Topografi
Elva Otra har gjennom tidene skåret seg ned gjennom et fjellandskap og gravd ut den dalen som i dag heter Setesdal. Dalen varierer, innen Bygland kommune, i h.o.h. fra 200 (ved Byglandsfjord) til 232 m. (ved Langeid). Fjellviddene på begge sider av dalen danner et landskap som stort sett ligger mellom 700 og 950 m.o.h. Vestheia ligger noe høyere enn Østheia, med flere topper over 1000 meter og Byglands høyeste punkt Reinshornheia. Mellom dalbunnen og fjellet er særs bratte dalsider det vanlige; flere steder stiger terrenget brått fra fjorden opp 300 meter.[4]
Vann og vannveier
Elva Otra danner to store langstrakte innsjøer i Bygland, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. På fjellviddene er det en lang rekke med vann, elver og bekker. Noen av disse er regulert til vannmagasiner med tilhørende kraftverk i dalbunnen.
Flere store og små elver, åer og bekker renner ned dalsidene. Reiårsfossen er en over 200 m høy foss ved riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann.
På fjellet er det mange store innsjøer som hører til flere ulike vassdrag, Sira-Kvina og Mandalsvassdraget i vest, Tovdalsvassdraget i øst og Otra i de sentrale områder.
På østheia ligger Hovatn som har vært regulert siden 1840-åra og leverte vannkraft til kopperverket i Åraksbygda.
Longerakvatnet er en innsjø og magasin på østheia, tilknyttet Longerak kraftverk. Innsjøen har utløp mot vest til Longerakåni, som renner ned til Byglandsfjorden. Lengst øst i kommunen, nær grensa mot Fyresdal, ligger flere innsjøer som tilhører øvre del av Tovdalsvassdraget: Mjåvatn (Bygland), Topsæ, Straumsfjorden (Agder) og Sandsvatn.
Geologi
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600-1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250-1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550-1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.[6]
Bleka
I Byglandsfjorden har den sjeldne laksefisken bleke tilhold. Denne fisken finnes kun her. Den ble gjenværende etter istiden da landhevingen hindret den i å nå ut til sjøen. Fisken holdt på å bli utryddet tidlig på 1970-tallet.[7] Navnet uttales «blike» i Bygland.
Gaupa
Bygland er, som kommunevåpenet viser, en gaupekommune. De senere årene[når?] har det blitt felt mange gauper her, og det blir jaktet gaupe jevnlig når direktoratet (DN) har gitt fellingstillatelse. Gaupa forårsaker tap på sauebesetningene som går i kommunens vide fjellområder.[8]
Riksvei 9 er hovedpulsåren gjennom Bygland kommune. Veien forbinder kommunen med nabokommunene i sør og nord, mot tettstedet Evje og tettstedet Valle. Mot øst og vest er det ingen direkte veiforbindelse. Riksveien går på østsiden av Byglandsfjorden og på vestsiden av Åraksfjorden og fortsetter mot nord på vestsiden av elva Otra. På motsatt side går det fylkesveier, 304 og 323. Tre steder er det bruforbindelser over Otra, ved Byglandsfjord, ved Storstraumen og ved Ose. Ved Storstraumen krysser riksvei 9, ved Byglandsfjord fylkesvei 304, og ved Ose bru.
Kommunens historiske kommunikasjonssenter er Byglandsfjord ved kommunens sørgrense, og Ose nær kommunens nordgrense. Mellom disse stedene kunne en tidligere bruke båt, og her var det skifte av transportmiddel.
En reise gjennom Bygland for hundre år siden var jernbane til Byglandsfjord, dampbåt over Otra og hesteskyss fra Ose og nordover.
DS «Bjoren», en restaurert passasjerdampbåt, går i turistsesongen i rute mellom Byglandsfjord og Ose.
Tettsteder og knutepunkter
Kommunesenteret Bygland er gammelt kirkested med kommunehus og bibliotek, og befinner seg geografisk midt i kommunen. Bygland er utgiversted for regionsavisen Setesdølen som kommer ut to ganger per uke, og dekker Setesdalskommunene samt Iveland og Åseral.
Utviklingen av kommunikasjoner på 1900-tallet, med dampbåttrafikk på fjorden, jernbane, veibygging og industriutvikling har ført til at stedet Byglandsfjord har blitt kommunikasjonssenter med handel og industri. Byglandsfjord har de største bedriftene og alle vanlige servicefunksjoner som butikk, skole og bibliotek for innbyggerne i den søndre delen av kommunen.
Ose er også et viktig senter i kommunen; båttrafikken på fjorden kunne komme så langt nord i dalen. I vår tid er Ose kjent for sine mange festivaler og arrangementer som for eksempel Matfestivalen, Ose Countryfestival og Ose Blueslaurdag.
Tusenårsstedet for kommunen er Byglandsfjord stasjon. Riksantikvaren har fredet stasjonsbygningen på den tidligere endestasjonen for Setesdalsbanen, som i 2012 huser en filial av Bygland folkebibliotek. Tusenårsstedet omfatter stasjonsbygningen med diverse tilhørende bygninger og anlegg.
Kulturminner
I Åraksbø står tidligere Aust-Agders eldste profane bygning, et loft som lokalt benevnes som Haugenloftet. Dette tradisjonelle setesdalsloftet er datert til år 1218 og ansett som Aust-Agders eldste trebygning.[12] Loftet er laftet av med Finndalslaft av stort tømmer som var i god vekst da Harald Hårfagre samlet Norge.
Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane som ble anlagt mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen nådde Kristiansand, ble Setesdalsbanene en sidebane til denne, med Grovane i Vennesla som knutepunkt. Fra Byglandsfjord gikk videre transport opp Setesdalen lenge med dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» gjennom slusen på Storestraum til Ose.[13]
