Carlos Saavedra Lamas ble født i Buenos Aires, Argentina, i 1878, i en patrisierfamilie. Hans oldefar var Cornelio Saavedra (1759–1829), president for Primera Junta (den første regjeringen i det som etterhvert ble Argentina), og hans bestefar, Mariano Saavedra (1810–1883), var guvernør i provinsen Buenos Aires under president Bartolomé Mitre (1821–1906). Han var også en etterkommer av Hernando Arias de Saavedra 1561–1634).[7]
Han tok Colegio Nacional de Buenos Aires, og studerte deretter ved Universitetet i Buenos Aires, hvor han ble uteksaminert som advokat. Hans eksamensavhandling om Buenos Aires styresett, Régimen Municipal de la Ciudad de Buenos Aires, vant førstepremie. Han giftet seg med Rosa Sáenz Peña, datter av den argentinske presidenten Roque Sáenz Peña, de fikk én sønn, Carlos Roque Saavedra. Han etablerte sitt advokatfirma for å spesialisere seg i arbeidsrett og internasjonal lov. I juli 1916 var han ansvarlig for etableringen av den amerikanske kongressen for samfunnsvitenskap (spansk: Congreso Americano de Ciencias Sociales) hvor innflytelsen fra Juan Bautista Alberdi, Joaquín Víctor González (som han var en tilhenger av) og Woodrow Wilson, president i USA, ble tydelig.
Han utmerket seg innen undervisningsfeltet. Han var professor i offentlig rett ved universitetet i La Plata, professor i sosiologi ved universitetet i Buenos Aires, han var professor økonomi og statsrett ved Universitetet i Buenos Aires. I årene 1941–1943 var han rektor ved universitetet i Buenos Aires og senere professor i arbeidsrett.
Før han fylte 30, ble Saavedra Lamas i 1908 valgt inn i parlamentet, hvor han satt i to perioder (1908-1912 og 1912-1915).
Han var den første presidenten for den konstitusjonelle forretningskommisjonen og senere for budsjett- og finanskommisjonen i Argentinas nasjonalkongress. Fra hans arbeid kom et lovforslag om import av sukker, som etablerte et proteksjonistisk regime. Han forberedte også prosjektene om skattesystemet og jernbanesystemet. Hans konservative ståsted hindret ham ikke i å ha et godt forhold til lovgivere fra andre politiske strømninger, som Juan Bautista Justo.
I 1915 ble han utnevnt til justis– og undervisningsminister (spansk: Ministro de Justicia e Instrucción Pública) i regjeringen til Victorino de la Plaza. Den 9. juli 1916 representerte han presidenten i markeringen av hundreårsjubileet for uavhengighet, avholdt i San Miguel de Tucumán.
Under regjeringen til Marcelo Torcuato de Alvear (1922-1928) grep han inn i arbeidsloven, basert på Joaquín Víctor González' prosjekt fra begynnelsen av det 20. århundre. På grunn av sin kunnskap på dette området, ble han i 1928 valgt til president for Den internasjonale arbeidsorganisasjonens 11. internasjonale arbeidskonferanse (engelsk: XI International Labour Conference), det var første gang en argentiner nådde den fremtredende posisjonen.
Bibliografi
El derecho de asilo
Por la paz de las Américas
Vida internacional
El doctor Luis María Drago, su obra internacional
Los valores de la Constitución
El régimen administrativo y financiero de la Universidad de Buenos Aires
Escuela intermedia
Los tratados de arbitraje
Economía colonial
Los asalariados en la República Argentina
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carlos-Saavedra-Lamas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0057498[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 170800374[Hentet fra Wikidata]
