Cavan (irsk: Contae an Cabhán)[2] er et grevskap i provinsenUlster i republikken Irland og er en del av grenseregionen. Grevskapet er basert på det historiske, gammelirske området Østlige Bréifne (East Breffny).[3][4] Cavan County Council er den lokale myndigheten for grevskapet, som hadde en befolkning på 81 201 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1]
Cavan grenser til seks andre grevskaper og deler en 70 kmgrense med grevskapet Fermanagh i Nord-Irland. Cavan er det 19. største av de 32 grevskapene i areal og det 25. største etter befolkning.[5]
Grevskapet er en del av den nordlige og vestlige regionen, et NUTS II-område (av statistiske årsaker), og er i den regionen en del av grensestrategisk planområde, en NUTS III-enhet.
Cavan er et landskap preget av drumlin (fra irsk: droimnín, «liten rygg»), et begrep for en langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer, overveiende gjennom avlagring av morenemateriale. Det har således mange innsjøer og åser. Det nordvestlige området av grevskapet er tynt befolket og fjellrikt. Cuilcaghfjellkjeden inneholder det høyeste punktet, Cuilcagh, på 666 meter.[6]
Cavan er kilden til mange elver. Vannbassenget Shannon Pot i bakkene til Cuilcagh er kilden til elven Shannon, den lengste elven i Irland på 386 km.[7] Elven Erne er en stor elv som renner fra Beaghy Lough, 3 km sør for Stradone i Cavan og renner 120 km til innsjøen Lough Erne. Andre elver i grevskapet er blant annet Kells Blackwater, som har opphav nær byen Bailieborough og renner gjennom innsjøen Lough Ramor, og slutter seg til elven Boyne ved Navan; Dee som har kilden nær Bailieborough; elven Annalee som renner fra inn sjøen Lough Sillan og slutter seg til Erne; og Cladaghelven som renner fra Cuilcagh og renner ut i grevskapet Fermanagh. Elvene Glyde og Owenroe kommer også fra Cavan.
Cavan er kjent for sine innsjøer, omtalt som «The Lakeland County» og har rundt 365 innsjøer.[8] Med sine 18,8 km2 er Lough Sheelin den største innsjø; den ligger sør i grevskapet og danner en treveis grense på farvannet mellom grevskapene Meath, Westmeath og Cavan.[9] Et stort kompleks av innsjøer nord og vest for Cavan er utpekte spesialbeskyttede områder (SPA);[10] et eksempel er Lough Oughter. Andre viktige beskyttede innsjøer grunnet deres dyreliv er Lough Gowna og Lough Ramor sør og øst i grevskapet. Cavan har et hovedsakelig et kupert landskap og inneholder i underkant av 7 000 hektar (17 000 dekar) med skogkledd område, noe som utgjør 3,6% av Cavans totale landareal. Grevskapet inneholder skoger som Bellamont Forest nær Cootehill, Killykeen Forest Park ved Lough Oughter (et Coillte statlig skogbekymring), Dún na Rí Forest Park og Burren Forest.
Historie
Cloughoughter Castle.
I middelalderen var området Cavan en del av småkongedømmet østlige Bréifne; eller anglifisert som Breffny, etter Brefney O'Reilly som var områdets herskende irske familie. Dette området ble på 1000-tallet en del av kongedømmet Bréifne. Av denne grunn er grevskapet hverdagsspråket kjent som grevskapet Breffni.[11][12] En høy grad av forsvar av området ble oppnådd ved å benytte det naturlige landskapet bestående av høyder, drumlin, og innsjøer. Den dårlig drenerte leiren i bakkene og åsene bidro som et hinder mot invasjon.
Deler av Cavan var underlagt normannisk innflytelse fra 1100-tallet og det er flere normanniske festninger av typen motte-and-bailey er synbare særlige i den østlige delen av grevskapet. I tillegg er det levninger av sterkere befestninger som Castlerahan og Cloughoughter Castle. Sistnevnte er et sirkulær borganlegg, nå i ruiner, lokalisert på en øy i innsjøen Lough Oughter.[13] Innflytelsen fra flere klosterordener har også sin opprinnelse fra denne tiden med levninger av klosterbygninger på lokaliseringer som Drumlane og Trinity Island.[14]
Historisk sett kongedømmet Bréifne under klanen Ui Briuin en del av den vestlige provinsen Connacht styrt av klanen O'Rourke til rundt 1256 da det under normannisk okkupasjon delte kongeriket i to. Vestlige Breifne styrte fortsatt av O'Rourke og østlige Breifni styrt av klanen O'Reilly. I løpet av 1500-tallet under dronning Elizabeth I av England ble grevskapet Cavan dannet og overført til Ulster fra 1584, etter sammensetningen av Breifne. I sør var området rundt Lough Sheelin en del av Leinster fram til slutten av 1300-tallet.
Under kong Jakob I av England, fra 1610, førte bosetningen av Ulster med innføringen av skotske og engelske nybyggere til opprinnelsen til flere nye byer i grevskapet som blant annet Bailieborough, Cootehill, Killeshandra og Virginia. Eksisterende byer som Cavan og Belturbet ble over tid viktigere som handelssentre. Kriger på midten av 1600-tallet grunnet at innfødte irlendere ble tilsidesatt av nybyggerne førte bare til ytterligere innvandring av engelske og skotske nybyggere i grevskapet som var lojale til den engelske monarken. Samtidig brakte de med seg bedre jordbruksmetoder og begynnelsen på en blomstrende linindustri.[15][16]
Noen områder av Cavan ble særlig hardt rammet av den store hungersnøden grunnet potettørråten mellom 1845 og 1849. Vinteren 1847 er spesielt kjent for de høye nivåene av dødsfall nasjonalt forårsaket av sykdommer som tyfus og kolera. Flere tilfeller av utkastelse skjedde også i løpet av 1800-tallet, med en slik historie der den lokale utleieren i Mountnugent prestegjeld bestemte seg for å kaste ut over 200 mennesker. Den berømte balladen «By Lough Sheelin Side» er basert på denne begivenheten som den lokale katolske presten har sett.[17]
Edward Saunderson, grunnlegger av Ulster Unionist Council som siden ble et eget politisk parti, ble født i grevskapet. Men da det irske unionistpartiet møttes 9. juni 1916, fikk delegatene fra Cavan vite at de ikke ville bli omfattet i noen «midlertidig utelukkelse av Ulster» fra i loven av 1914 om selvstyre (home rule); de ble bare motstrebende enige.[18]
.jpg)
