Barnard studerte medisin ved University of Cape Town. Senere utførte han sin turnustjeneste og spesialisering ved sykehuset «Groote Schuur» i Cape Town. Fra 1956 studerte han kirurgi ved University of Minnesota. Mens han var i Minnesota ble han involvert i kardiologi, og valgte dette som sitt spesiale.
Barnard returnerte senere til Sør-Afrika, og ble thorax-kirurg ved Groote Schuur i 1958, hvor han etablerte sykehusets hjerteavdeling. Han underviste også ved universitetet, og i 1961 ble han leder for thorax-kirurgi ved universitetet.
Barnard hadde eksperimentert med hjertetransplantasjon etter at den første vellykkede nyretransplantasjonen ble utført i 1954.
Den første hjertetransplantasjonen
Den første pasienten ble Louis Washkansky, en da 55 år gammel mann som led av diabetes mellitus og hjertesykdom. Hjertet ble donert fra en ung kvinne, Denise Darvall, som hadde blitt drept i en bilulykke. 3. desember 1967, ved en operasjon som krevde 9 timer og et team på 30 personer, ble den første hjertetransplantasjonen utført. Washkansky overlevde operasjonen, og levde 18 dager etter operasjonen. Han døde av lungebetennelse som en følge av den immunsuppresive behandling han mottok.
Den andre hjertetransplantasjonen ble så utført kort tid etter, 2. januar 1968.
I løpet av kort tid etter den første transplantasjonen ble han verdenskjent, og han han var iblant å se på nattklubbersammen med celebriteter som Sophia Loren og Gina Lollobrigida. Barnard blant annet mottatt av president Lyndon Johnson og paven.
Han fortsatte med å utføre hjertetransplantasjoner, samt utvikle nye teknikker, inklusive hel hjerte-lunge-transplantasjon (1974), kunstige hjerteklaffer og bruk av dyretransplantater.[trenger referanse]
Han utførte ti ortotopiske transplantasjoner (1967–1973) og Barnard eller hans gruppe utførte 48 heterotopiske transplantasjoner (1975–1983). Innføring av ciklosporin innebar muligheten for gjenopptagelse av ortotopiske transplantasjoner.
Privatliv
Han giftet seg første gang i 1948 med en sykepleier, Aletta Louw, mens han jobbet som lege i Hellas. De ble skilt i 1969 og Barnard giftet seg med Barbara Zoellner i 1970. Han ble på ny skilt i 1982 før han giftet seg for tredje gang i 1988 med den yngre Karin Setzkorn, men ble atter en gang skilt i 2000. Han fikk seks barn.[7]
Barnard ble pensjonist i 1983 og bosatte seg på sin ranch i Great Karroo. Han var blitt interessert i anti-aldringsprosesser, og hans anseelse ble skadet da han i 1986 promoverte produktet Glycel, som senere ble forbudt av den amerikanske Food and Drug Administration (FDA). På ferie i Páfos på Kypros døde han av et astmaanfall.[7]
Verker
Human cardiac transplantation. 1968.
One life. 1969.
Heart Attack: You Don’t Have To Die. 1971.
The Unwanted. 1974.
South Africa: Sharp Dissection, In the Night Season. 1977.
Best Medicine. 1979.
Good Life – Good Death. 1980.
The Arthritis Handbook, The Best of Barnard, The Living Body, The Faith. 1984.
Your Healthy Heart. 1985.
The Second Life. 1993.
Fifty Ways to a Healthy Heart. 2000.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christiaan-Barnard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
