Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Conchobar mac Nessa

Conchobar mac Nessa[1] var en legendarisk irsk konge av Ulster i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Han var sønn av Ness, og hersket fra Emain Macha, det vil si borgen Navan i nærheten av Armagh.

Legendarisk biografi

Fødsel

Det er flere versjoner av hvordan Conchobar ble avlet. I den tidligste spurte Ness, datter av Eochaid Sálbuide, den daværende kongen av Ulster, druiden Cathbad om det er gode tider. Cathbad svarte at det var gode tider «for å avle en konge med en dronning». Det var ingen mann i nærheten og da tok Ness med seg Cathbad til sengs og avlet en sønn.[2] I en senere versjon er Ness oppfostret av tolv fosterfedre, og mens alle er borte i et gilde ledet Cathbad en fian (landløs krigerbande) og angrep huset med gildet og drepte dem alle. Eochaid var ikke i stand til å hevne dem da de skyldige ikke kunne bli identifisert, og Ness dannet her egen fian for å jage Cathbad til døde. Da hun tok et bad i en kulp dukket Cathbad opp, og stilte seg mellom henne og våpnene hennes. I bytte for ikke å ta hennes liv krevde han at hun ble hans hustru. De bosatte seg ved en elv kalt Conchobar og Ness fødte deretter en sønn. I denne versjonen er faren overkongen Fachtna Fáthach, elskeren til Ness. Da hun og Cathbad dro på besøk til Fachtna begynte Ness å nedkomme. Cathbad sa til henne at om hun greide å knipe igjen og ikke føde neste dag for da ville han bli født på den samme dagen som Jesus Kristus ble født, og om det skjedde ville hennes sønn bli en stor konge og bli kjent i alle tider. Ness satte seg på en steinhelle ved elven Conchobar og fødte en sønn den neste dagen. Barnet falt ut i elven, men Cathbad løftet ham opp av vannet, ga ham navnet Conchobar etter elven, og fostret ham som sin egen sønn.[3]

Conchobar blir konge

Da Conchobar fylte syv år var Fergus mac Róich konge av Ulster, og han ble forelsket i Ness. Hun gikk med på å bli hans hustru på en betingelse, at Fergus tillot Conchobar å bli konge for ett år slik at hans sønner ville bli kalt for sønner av en konge. Under middelalderens irsk lov gikk arv gjennom den mannlige linje, og kun de som hadde en konge i den mannlige slektslinje blant sine forfedre var selv arveberettiget som konge.[4] Adelen i Ulster rådet Fergus at dette ikke vil endre hans posisjon hos dem da gutten bare ville bli konge i navnet. Fergus gikk med på kravet. Da Conchobar ble konge ble hans mor Ness hans rådgiver og da året var over hadde han bestemt seg for å være konge permanent.[5] Fergus gikk inn i en allianse med den nye overkongen, Eochu Feidlech, og de gikk til krig mot Ulster. En rekke med blodige slag forhandlet Conchobar om fred. Fergus ble tilbudt landområder, Curadmír eller Mesterens andel ved Emain Macha, og posisjonen som Conchobars arving. Til gjengjeld krevde han kompensasjon fra Eochu for drapet på hans far, Fachtna Fáthach. Han fikk landområdet, status og overkongens datter i ekte.[6]

Ekteskap og familie

Conchobar giftet seg med flere av Eochus døtre. Medb, senere dronning av Connacht, var den første. Hun fødte ham sønnen Amalgad, og deretter forlot hun ham.

Hennes søster Eithne avlet en sønn med ham, men Medb myrdet henne ved å drukning i en elv. Sønnen Furbaide ble født ved keisersnitt etter at moren er død.

Mugain fødte en sønn som ble hetende Glaisne, og hun forble hans førstehustru.

Mor til Conchobars eldste sønn, Cormac Cond Longas, var enten Eochus datter Clothru eller Conchobars egen mor Ness.[7] Cormac ble gitt til fostring hos Fergus mac Róich.

Hans andre sønner var Cúscraid Mend Macha og Folloman. Hans datter Fedelm Noíchrothach ble gift med Cairbre Nia Fer, konge av Tara, og de fikk sønnen Erc, og en datter, Achall.

Conchobar hadde to søstre, Findchóem[8] og Deichtine.[9] Findchóem giftet seg med poeten Amergin og fødte ham en sønn ved navn Conall Cernach. Deichtine er mor til Cú Chulainn, enten med hennes vanlige ektemann Sualtam eller med guden Lugh.[10]

Deirdre

Da Conchobar besøkte huset til sin historiefortelleren Fedlimid mac Daill, fødte Fedlimids hustru en datter. Cathbad, nå Conchobars fremste druide, profeterte at hun vil bli så vakker at konger ville gå til krig over henne. Men hun ville ikke bringe annet enn sorg. Barnet ble navngitt Deirdre og Conchobar besluttet at hun skulle vokse opp avsondret fra menn, og deretter få henne gift så snart hun ble myndig. Imidlertid stakk hun av med en ung kriger som het Naoise. Sammen med Naoises to brødre gikk paret i skul og ble til slutt tvunget til å flykte til Skottland. Uansett hvor de bodde forsøkte de lokale småkongene å få brødrene drept slik han kunne få ha Deirdre for seg selv, og de måtte reise videre. Til sist klarte Conchobar å finne dem på en fjern øy og sendte Fergus til dem med beskjeden at han garanterte dem trygg reise hjem. På hjemreisen sørget han for at Fergus ble adskilt fra sitt følge ved å invitere ham på et gilde. Isteden ble de fulgt tilbake til Emain Macha ved Fergus' sønn Fiachu. Da de kom fram ble Fiachu, Naoise og hans brødre myrdet av Éogan mac Durthacht på ordre av Conchobar som deretter giftet seg med Conchobar.

Fergus, opprørt over at hans sønn var drept og forræderiet, gikk til krig mot Conchobar, sammen med Cormac Cond Longas, som stilte seg på side med fosterfaren mot hans far, og Dubthach Dóeltenga. De brente Emain og drepte alle kvinnene i Ulster før de gikk i landflyktighet med Medb og hennes ektemann Ailill i Connacht.

Deirdre levde sammen med Conchobar i et år, men i løpet av denne tiden smilte hun aldri, bare sjelden tok hun til seg søvn eller føde, og hun avviste all trøst. Conchobar spurte henne hva det var hun hatet og svarte: «Deg og Éogan mac Durthacht». Conchobar ga henne til Éogan. Den neste dagen da kjørte i Éogans stridsvogn begikk hun selvmord ved å slå hodet sitt mot en stein.[11]

Krøttertyveriet til Cooley

Da Medb samlet en hær fra fire av dem provinsene i Irland og angrep Ulster for å stjele oksen Donn Cúailnge i Táin Bó Cúailnge, var Conchobar, som alle andre menn i Ulster, unntatt Cú Chulainn, ikke i stand til å kjempe imot da de var forhindret ved en forbannelse fra gudinnen Macha. Cú Chulainn utkjempet en rekke av tvekamper mot kjemper fra Connacht i håp om at mennene fra Ulster ville komme seg fri fra forbannelsen og delta på slagmarken.

Til sist kom Cú Chulainns far Sualtam til Conchobar ved Emain Macha for å advare ham om ødeleggelsene til Connacht-hæren og krevde at han samlet hæren før det var for seint. Conchobar og druidene hans var enige om at Sualtam måtte henrettes for å bryte hoffets protokoll, da ingen andre enn druidene hadde tillatelse til å snakke før Conchobar. Sualtam løp ut, men falt overende og kappet av seg hodet på den skarpe enden av skjoldet sitt. Hans hode ble fraktet tilbake på hans skjold og det skrek fortsatt hans advarsel. Conchobar samlet hæren og førte den i kamp. I løpet av kampen hadde Fergus ham for sin nåde, men Cormac Cond Longas forhindret sin fosterfar fra å drepe hans egentlige far, og Fergus slo av toppene av tre åser isteden. Medb ble til slutt tvunget å trekke seg tilbake på grunn av Cú Chulainn, men greide å få med seg oksen tilbake Connacht hvor den slåss med hennes ektemann Ailills okse Finnbhennach og drepte den, men døde selv av utmattelse.[12]

Slaget ved Ros na Ríg

Etter Táin ble Conchobar syk og kunne hverken spise eller sove. Ulaidene ba Cathbad om å finne ut hva som var galt med deres konge. Conchobar fortalte Cathbad at han var syk ettersom de andre fire irske provinsene hadde gått til krig mot ham ustraffet. Selv om hadde seiret mot Ailill og Medb, ble ingen av drept i slaget, og han hadde også mistet oksen sin. Han ønsket å gå til krig mot Connacht, men da det var vinter rådet Cathbad ham om å vente til sommeren da både mennene og hestene ville være friske og kraftfulle igjen, og i mellomtiden kunne han tilkalle alle sine utenlandske allierte. Han sendte bud til helten Conall Cernach som skaffe midler på de skotske øyene, og han skaffet en stor flåte fra alle Ulaids allierte i Norden og på Færøyene og førte dem hjem til Ulster.

Som svar på denne opprustningen mobiliserte de andre provinsene på nytt. Eochu mac Luchta, konge av Munster, overbeviste Ailill og Medb om gjøre forberedelser. Ailill sendte en mann som Ulaidene hadde grunn til mistro som sendebud for å komme med et tilbud. Conchobar avviste tilbudet og sa at han ikke ville være fornøyd før han var i stand til å sette opp sitt telt overtalt på Irland. Da han ble spurt om hvor han ville sette opp teltet sitt for natten valgte han Ros na Ríg (Rosnaree) ved elven Boyne. Et påfølgende slag ved Ros na Ríg mellom Ulaid på den ene siden og kongedømmet Meath (Mide), ledet av Conchobars svigersønn Cairpre Nia Fer, konge av Tara, og Gailióinene fra Leinster, ledet av deres konge Find mac Rossa. Slaget gikk dårlig for Ulaidene inntil Conall Cernach kom med ettersom de vaklende mennene var altfor redde for ham til å trekke seg tilbake. Conall drepte et tusen mann i slaget. Cairpre Nia Fer drepte 800 mann før Cú Chulainn drepte ham med et spyd på avstand, og deretter hugget hodet av ham før kroppen traff bakken. Gailióinene trakk seg tilbake og Ulaidene tok Tara. Erc, Cairpres sønn og Conchobars barnebarn, ble innsatt som den nye kongen av Tara. Han sverget troskap til Conchobar og fikk Cú Chulainns datter i ekte.[13]

Død

Conchobar ble til sist drept som resultat av et sår han ble påført av Connacht-krigeren Cet mac Mágach. Cet hadde stjålet et av Ulsters krigstrofeer, den forsteinete hjernen til Mesgegra, konge av Leinster, og skutt den fra sin slynge slik at den sto i hodet på Conchobar. Det skal ha skjedd ved Baile Ath in Urchair, (Ardnurcher).[14] Conchobors leger klarte ikke å fjerne den, men sydde opp såret og fortalte kongen at han ville overleve så lenge som han ikke ble opphisset. Syv fredelig år senere ble Conchobar fortalt om Jesus Kristus' død og han ble da så rasende at hjernen spratt ut av hodet hans, og han døde. Blodet fra såret døpte ham som en kristen, og hans sjel gikk til Himmelen.[15] Mens denne redegjørelsen av hans død har blitt kunstig kristnet, er det likevel underliggende en sterk ekko av den norrøne myte fra norrøn mytologi om Tors kamp mot Rungne, noe som antyder en felles opprinnelse til de to mytologiske hendelsene eller et senere lån fra tiden med norrøn innflytelse på Irland.

Ulstermennene inviterte hans sønn Cormac Cond Longas, som fortsatt levde i landflyktighet, til å etterfølge ham som konge, men på reisen til Emain Macha ble Cormac tvunget til å bryte sitt geasa (tabu) og ble drept i slaget ved Da Chocas hjem.[16] På anbefaling fra Conall Cernach ble kongedømmet deretter gitt til Conchobars andre sønn, Cúscraid Mend Macha.[17]

Referanser

  1. ^ Også stavet Conchobor, Conchubar, Conchobhar, Conchubhar, Conchúr, Conchúir, Conor, Connacher.
  2. ^ Kinsella, Thomas (overs.) (1969): The Táin, Oxford University Press, s. 3
  3. ^ Stokes, Whitley (1910): «Tidings of Conchobar mac Nessa», Ériu 4, 1910, ss. 18-38; Meyer, Kuno (1884): «Anecdota from the Stowe MS. No 992», Revue Celtique 6, ss. 178-182
  4. ^ Dáibhí Ó Cróinín (1995): Early Medieval Ireland, Longman, ss. 65-66
  5. ^ Stokes 1910
  6. ^ Maighréad Ní Conmidhe Dobs (red. & overs.) (1923): «La guerre entre Fergus et Conchobar», Revue Celtique 40, ss. 404-423
  7. ^ O'Neill, Joseph (19005): «Cath Boinde», Ériu 2, ss. 173-185
  8. ^ I en del fortellinger er Findchóem en kvinne fra Connacht som ikke er i slekt med Conchobar: se Whitley Stokes (red. & overs.) (1897): «Cóir Anmann», Irische Texte series 3 vol. 2, s. 393-395
  9. ^ I en del fortellinger er Deichtine datter av Conchobar: se A. G. van Hamel (1978): Compert Con Culainn and Other Stories, ss. 1-8
  10. ^ MacKillop, James (1998): Dictionary of Celtic Mythology, Oxford University Press, ss. 88-89
  11. ^ Hull, Vernam (red & overs.) (1949): «Longes mac n-Uislenn: the Exile of the Sons of Uisliu», Modern Language Association of America
  12. ^ Kinsella 1969, ss. 52-253
  13. ^ E. Hogan (red & overs.): Cath Ruis na Ríg for Boinn, Todd Lecture Series, 1892
  14. ^ Eugene O'Curry: Lectures on the Manuscript Materials of Ancient Irish History, (Dublin 1861), ss. 593.
  15. ^ Kuno Meyer (red. & overs.): «The Death of Conchobar», The Death Tales of the Ulster Heroes, 1906, ss. 2-21
  16. ^ Whitley Stokes (1900): «Da Choca's Hostel», Revue Celtique 21, ss. 388-402
  17. ^ Best, R. I. (1916): «The Battle of Airtech», Ériu 8, ss. 170-190

Litteratur

Kilder
  • Serglige Con Culainn, red. Myles Dillon (1953): «Serglige Con Culainn». Mediaeval and Modern Irish Series 14. Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies (DIAS); overs. Jeffrey Gantz (1981). Early Irish Myths and Sagas. London: Penguin. ss. 155-178.
  • Compert Con Culainn (Recension I), red. A.G. van Hamel (1933): Compert Con Culainn and Other Stories. Mediaeval and Modern Irish Series 3. Dublin: DIAS. ss. 1-8
  • Tochmarc Emire (Recension I), red. & overs. Kuno Meyer (1890): «The Oldest Version of Tochmarc Emire». Revue Celtique 11: 433-57. CELT-lenke.
  • Tochmarc Emire (Recension II), red. A.G. van Hamel (1933): «Compert Con Culainn and Other Stories». Mediaeval and Modern Irish Series 3. Dublin: DIAS; overs. Kuno Meyer (1888): «The Wooing of Emer». Archaeological Review 1: 68-75, 150-5, 231-5, 298-307.
Ytterligere lesning
  • Breatnach, Liam (1989): «Conchobar mac Nesa (? first century AD) and the Triumph of Christianity». I Ciaran Brady: Worsted in the Game: Losers in Irish History. Dublin: Lilliput Press. ss. 11–8.
  • Hollo, Kaarina (1995): «Conchobar's 'Sceptre': The Growth of a Literary Topos». Cambrian Medieval Celtic Studies 29: ss. 11–25.

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya