Wallace ble født i Greenwich i Sørøst-London. Som unggutt spilte han fotball for West Greenwich School og for Deal Town, og hans talent vakte oppmerksomhet fra mange store London-klubber, inkludert Millwall og Arsenal, men han ble plukket opp av Southampton. Han ble tilknyttet klubben som skolegutt i februar 1977, i en alder av 13 år, før han fikk profesjonell kontrakt i januar 1982.
De neste to sesongene fikk han bare sporadiske opptredener for A-laget. Han fikk bare 3 kamper fra start og 4 som innbytter i 1981-82 sesongen. 23. oktober1982 scoret han sitt første mål, da klubben tapte 2-3 for Swansea City. Southamptons andre mål ble scoret av Justin Fashanu, som var på lån i klubben. Dette var starten på en sekvens der han scoret 7 mål på 10 kamper, og han avsluttet 1982-83 med 12 mål på 35 kamper.
Han var kortvokst, kompakt og hadde eksplosiv styrke. Wallace gledet publikumet på The Dell med sin store hurtighet og flotte individuelle prestasjoner og mål. De fleste forsvarsrekker i toppdivisjonen slet med å holde følge med ham. Han fikk stor anerkjennelse da han scoret 2 mål mot Liverpool i en TV-sendt kamp 16. mars1984. Det første målet ble scoret på et brassespark, der ballen gikk over keeper Bruce Grobbelaar. Det andre målet kom da han stupte frem foran stopperen Alan Hansen og headet ballen i mål. Det første målet ble kåret til «årets mål» i 1983-84.
Wallace beholdt formen og scoret blant annet et hat-trick i 8-2 seiren over Coventry City. Steve Moran scoret også 3 mål i denne kampen, men siden han hadde scoret hat-trick tidligere, fikk Wallace beholde ballen etter kampen. Southampton endte på 2.-plass i ligaen i 1983-84, bare 3 poeng bak vinneren Liverpool. Wallace scoret 11 mål på 42 ligakamper. Southampton nådde også semifinalen i FA-cupen denne sesongen, men tapte 0-1 for Everton etter ekstraomganger.
Han hadde en imponerende karriere i Southampton, og ble tatt ut til landslagsspill mot Egypt29. januar1986. England vant 4-0 og Wallace scoret for landet sitt. Dette ble hans eneste A-landskamp.
22. oktober1988 fikk også brødrene Rod og Ray spille for Southampton i en kamp mot Sheffield Wednesday. Dette var første gang 3 brødre noensinne hadde spilt på samme lag i en kamp i toppdivisjonen siden 1920. Brødrene spilte sammen resten av sesongen. Danny og Rod spilte i angrepet ved siden av Alan Shearer og Matthew Le Tissier.
Sommeren 1989 ble Wallace kjøpt av Manchester United for £1,2 millioner, noe som den gangen var rekordsalg for Southampton. I alt fikk han 317 førstelagskamper (79 mål) for sørkystklubben.
Manchester United
Etter å ha solgt høyrevingen Gordon Strachan til Leeds og tapt for Rangers om signaturen til Trevor Steven for å erstatte ham, bestemte Alex Ferguson seg for å gå for en ving som kunne spille på begge flanker, da Ferguson på tidspunktet ikke var sikker på om framtiden til fremadstormende Lee Sharpe var som venstre-ving eller venstre-back. Valget falt på Danny Wallace.[1] Wallace hadde begrenset suksess for United, men hjalp likevel klubben å vinne FA-cupen i sin første sesong der (1989–90). Dette var det første troféet manager Alex Ferguson vant med klubben, og reddet sannsynligvis jobben hans. Denne sesongen spilte Wallace venstreving. Selv om han mistet den plassen til unggutten Lee Sharpe i 1990-91 sesongen, fikk han likevel spille i finalen av Cupvinnercupen mot FC Barcelona. United vant 2-1 i Rotterdam i deres første triumf i Europa siden 1968.
Klubben vant FA Premier League i hans siste sesong der, men selv om han fikk 2 ligakamper var han ikke kvalifisert til å få vinnermedalje. Han fikk heller ikke spille finalekampen mot Nottingham Forest på Wembley Stadium i 1991-92.
Et kort låneopphold i Millwall ble løsningen for å få førstelagsfotball, men heller ikke der klarte han å spille seg til en fast plass på laget. Han fikk bare 3 kamper der.
Birmingham City
En rekke skader og en underlig formsvikt gjorde at han nesten ikke fikk spille for United de to siste sesongene sine der. Han ble derfor solgt til Birmingham City for £250 000. Det ble raskt klart at han var langt fra toppform, og etter 18 måneder gikk han på fri transfer til Wycombe Wanderers, der han bare fikk én kamp som reserve.
Multippel sklerose
Bakgrunnen for hans formsvikt ble oppdaget i 1996 da han ble diagnostisert med multippel sklerose og dermed tvunget til å legge opp som fotballspiller. I 2006 gjennomførte Wallace den 42 kilometer lange London Marathon på fire og en halv dag. Målet var å samle inn penger til «Danny Wallace Foundation», som er en hjelpeorganisasjon for de som lider av multippel sklerose. Han ble hilst velkommen på målstreken av den tidligere bokseren Michael Watson, som selv hadde fullført maraton på syv dager etter å ha fått hjerneskader i en boksekamp i 1991.[2]
