Kart over Sør-Asia fra 1909, med flertallsregioner merket med farger, hvor grønt er islam, rødt hinduisme.Muhammad Ali Jinnah, til venstre, blir regna som Pakistans landsfader. Mahatma Gandhi, til høyre, var imot delinga.
Delingen av Britisk India fant sted natt mellom den 14. og 15. august 1947 og skapte to nye selvstendige stater, Unionen India og Dominionen Pakistan, av den britiskekolonienIndia.[1][2] Delinga foregikk på geografisk og administrativt nivå, med innføring av nye territorier og inndeling av embetsverket, militæret, infrastruktur og annen britisk-indisk eiendom.
Delingen var basert på et ønske fra muslimer om å få sitt eget land, og fordelte i stor grad områder der det var muslimsk flertall til Pakistan (som også omfattet nåværende Bangladesh) og resten til India.[3] Mer eller mindre selvstendige fyrstestater som hadde vært underlagt britisk overhøyhet, men som ikke var en del av Britisk India, fikk velge å bli med i ett av de to landene.
Den nye landegrensen delte provinser (Bengal og Panjab), lokalsamfunn og i noen tilfeller familier. Den medførte at rundt 15 millioner mennesker måtte flytte, mens mellom 1 og 2 millioner mennesker ble drept i konfliktene rundt delingen.[4][1] Vitner har fortalt at det kun tok noen få timer fra flaggsermonien for det nye landet før det var lynsjegrupper som jaktet på religiøse minoriteter med kniv og andre våpen.[5] I grenseområdene Punjab og Bengal mellom de to landene var perioden etter delingen svært blodig, og massakre, mordbrann, massekidnappinger, seksuell vold og tvungne konverteringer var noen av grusomhetene innbyggerne oppleve.[4]
Delingen, ofte bare kjent som «Partition» i Sør-Asia, har satt dype spor, og har vært skildret i tallrike noveller, romaner og filmer. Den har også ført med seg spenning og kriger mellom Pakistan og India over omstridde områder, som Kashmir. Denne konflikten pågår fortsatt, og det er fortsatt veldig stor spenning mellom landene i Kashmir-området i 2022.[6]
