Et depositum er en pengesum holdt av som sikkerhet.[1] Det skilles gjerne på depositum ved kjøp og salg eller ved leie. Depositum ved kjøp og salg kalles håndpenger, og er som regel ikke-refunderbare så lenge selger oppfyller sin del av avtalen. Depositum ved leie er som regel refunderbart dersom leietakeren oppfyller sin del av avtalen.
Kjøp og salg
Håndpenger[2] er en type depositum brukt som første delbetaling i en kjøpsprosess, og er ofte brukt for å reservere en vare slik at selgeren hindres i å selge den til noen andre i løpet av en avtalt tidsperiode mens kjøperen verifiserer varens egnethet eller ordner finansisering. Dersom kjøpet gjennomføres vil depositumet som regel inngå som forskuddsbetaling. Slike depositum er ofte ikke-refunderbare dersom kjøpsavtalen kanselleres av kjøperen, og ved avtalebrudd fra kjøperens side vil altså depositumet tilfalle selger. Ved avtalebrudd fra selgers side kan kjøper kreve å få depositumet refundert.[trenger referanse]
Ifølge en kilde[3] er en viktig forutsetning for bruk av håndpenger at det foreligger en avtale om hva betalingen er for, hvem som har rett til pengene, og på hvilke vilkår. Avtalen bør gjøre det tydelig når kjøper har rett til å gå fra handelen og når selger har rett til å ta dekning i beløpet. En slik avtale kan med fordel også inneholde en bestemmelse om at kjøpet er betinget av kjøpers godkjennelse ved besiktigelse, og at kjøper kan gå fra handelen og få refundert pengene dersom det oppdages vesentlige avvik fra det som er opplyst.[3]
Leie
Depositum i leieavtaler (skadedepositum) brukes for å sikre eieren mot mislighold av leiekontrakten og for reparasjonskostnader utover normal slitasje. De refunderes vanligvis dersom leieobjektet leveres tilbake i tide og er i normal stand. Ved husleie i Norge er det krav om at leiedepositum settes inn på en godkjent depositumskonto, og at rentene tilfaller leietakeren.[4]
Ved husleie kan størrelsen på depositumet vareriere mellom par måneders leie, og er i Norge begrenset til maksimalt 6 måneders leie.[5] Det skal gi huseieren en begrenset sikkerhet for manglende betaling av leie eller skader utover normal slitasje. Uenighet rundt fratrekk og tilbakebetaling av depositum kan være kilde til konflikter mellom utleiere og leietakere, og er derfor nøye regulert i mange land.
En utleiers fradrag fra leietakers depositum må være rimelig. Eksempler på ikke-fradragsberettiget slitasje kan inkludere mindre maling, mindre rengjøring, små hakk eller riper. Eksempler på fradragsberettigede skader kan inkludere store hull i vegger, teppeflekker, ødelagte dører og vinduer.[6][7]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
