| Det første slaget om Moss |
|---|
| Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig |
|---|
|
| Stridende parter |
| Sverige | Danmark-Norge |
| Kommandanter og ledere |
| Major Ludvig von Tessmar | Oberst Peter Jacob Wilster med underbefal, kapteinene Steen og Rømer |
| Styrker |
| 383 mann | 50 dragoner og 200 infanterister samt fire dobbelte sjalupper |
| Tap |
| 24 til 60 påstått drept, 350-376 tatt til fange | Uklart. Antagelig ingen døde. |
Det første slaget om Moss var et overraskelsesangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.
Bakgrunnen
Planen bak Karl XIIs første felttog mot Norge i 1716 sto og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog, som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, som festningsbyen Fredrikstad og Fredriksten festning i Halden. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot Bohuslän og Dalsland. Uten en sikker forsyningslinje for svenskene kunne ikke felttoget overleve lenge.
Erobringen av den viktige havnen i Moss, som vendte mot Oslofjorden, fikk stor betydning da Karl XII oppholdt seg i Christiania. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangsmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til Hølen for å slå seg sammen med general Mörners armégruppe. Deretter dro de videre nord mot det viktige målet Christiania. På grunn av sin beliggenhet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i de grisgrendte traktene omkring Akershus festning. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.
Den 25. mars, bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom kontribusjon, og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst Wilsters oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle deretter forlate magasinet uten å gå i strid mot større og bedre rustede svenske styrkene. Garnisonen som voktet magasinet besto av reservesoldater, delvis stridsudyktige og syke som var etterlatt av Karl XII.
Oberst Wilster instruerte kaptein Otto Steen om å dra fra forlegningen ved Hafslund til Rygge kirke med femti dragoner fra Det smålenske dragonkompaniet. Der skulle de vente til grålysningen neste dag. Planen var å angripe fra to kanter. Dragonene til hest skulle ringe inn tettstedet og angripe ned hovedgaten mot havneområdet, som skulle angripes av over hundre infanterister under løytnant Benn fra fire dobbelte sjalupper fra sjøsiden. Resten av Søndre Jarlsbergske reservekompani på hundre mann under kaptein Rømer skulle følge med dragonene i angrepet. Tilsammen 250 mann skulle delta under angrepet på Moss.
Slaget
Klokken 7 om morgen stormet dragonenes hester ned hovedgaten og tok seg til kirken, hvor svenskene hadde en forlegning. De kom i kamp, mens infanteristene under Rømer avanserte mot Moss Jernverk, som var et svensk støttepunkt med forrådslagre. Fra sjøsiden rodde de fire fartøyene med hundre infanterister mot havnen. Etter at løytnant Been var kommet i land ved bryggen, som dengang kaltes «madame Arensdorphs Brygge», rykket han og troppene fram til Jernverket, som da kom under dobbelt angrep. Vaktposten ble overrumplet, og overraskelsesmomentet var så effektivt at major Tessmar ikke rakk å organisere noe sterkt forsvar av Moss Jernverk.
Slaget ble kort. Til tross for at de var overlegne i antall, var ikke den svenske garnisonen stridsdyktig. Under stor forvirring klarte ikke svenskene å verge seg effektivt mot overfallet. Hele garnisonen overga seg og forrådene falt i norske hender. 24 svensker var falt, men andre kilder sier at så mange som 60 ble drept. Trolig forløp kampene uten et eneste norsk tap. 376 svenske soldater ble tatt til fange. Dette tallet er usikkert, andre kilder hevder det var 350 fanger. Minst 200 av disse skulle være «oppbudte bønder».
Ved 16-tiden om ettermiddagen hadde de norske troppene fullført sitt oppdrag. De trakk seg ut av byen og etterlot svenskenes hovedmagasin utplyndret og ødelagt. Plyndringen av magasinet ga rikt utbytte. Proviant og militært utstyr ble losset på løytnant Beens fartøyer som hadde lagt seg mot isen utenfor bryggen. Innbyggerne og fattige fikk lov til å forsyne seg av det som var tilbake før man dumpet resten av forrådet på sjøen.
Etterspillet
Morgenen neste dag kunne den norske angrepsstyrken stolt marsjere til Fredrikstad. Samtidig var den svenske general Aschenberg kommet til Moss med et kompani. Forsyningsmagasinet ble gjenopprettet, og en sterk bataljon under oberst Melker Falkenberg ble avsatt til forsvar av byen og forrådene.
Suksessen som var oppnådd via god etterretning fra norsk side pekte dessuten mot svakheten ved Karl XIIs plan: En sikringsgruppe på bare 700 mann ledet av general Ascheberg kunne ikke beskytte kommunikasjonene og gjennomføre sine oppdrag, som blant annet besto i å slå en flytebro over Svinesund. Med to sterke festninger i Fredrikstad og Halden på norske hender, var Ascheberg egentlig gitt et umulig oppdrag.
Tapet av hovedmagasinet i Moss var bare ett av flere tilbakeslag som fulgte. Det kom lite forsyninger fram til de svenske basene utover små leveranser av forsyninger og mindre tropper. Ivrig motstand fra de lokale forsvarerne i Østfold hadde nesten sultet ut de svenske soldatene i Christiania mot slutten av april. Nådestøtet mot de svenske forsyningslinjene kom under det andre slaget om Moss den 23. april 1716.
Kilder
Eksterne lenker
Autoritetsdata
