|
ECMAScript
| Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
| ECMAScript |
|---|
| Tilblivelse | juni 1997 |
|---|
| Paradigme | Multi-paradigme: Funksjonell programmering, prototypebasert programmering, imperativ programmering |
|---|
| Designet av | Brendan Eich, Ecma International |
|---|
| Utviklet av | Brendan Eich |
|---|
| Typetildeling | dynamisk, svak |
|---|
| Filendelse(r) | .es |
|---|
| Påvirket av | | Self, HyperTalk, Awk, C, CoffeeScript, Perl, Python, Java, Scheme |
ECMAScript (eller ES[1]) er en programmeringsspråk-spesifikasjon som er standardisert av Ecma International i standardene ECMA-262[2] og ISO/IEC 16262. Spesifikasjonen var opprinnelig basert på JavaScript, men dette har nå snudd slik at JavaScript følger utviklingen i ECMAScript-standarden.
ECMAScript brukes vanligvis til klientside-skripting på World Wide Web, og i stadig større grad også til serverside-applikasjoner gjennom Node.js-plattformen. Blant andre implantasjoner av ECMAScript finnes JScript og ActionScript.
Utgaver
Det er publisert sju utgaver av ECMA-262. Sjuendeutgaven av standarden ble sluttført i juni 2016.[2]
| Utgave
|
Publikasjonsdato
|
Endringer fra forrige utgave
|
| 1
|
juni 1997
|
Første utgave av standarden.
|
| 2
|
juni 1998
|
Redaksjonelle endringer for å justere ECMAScript-standarden med den internasjonale standarden ISO/IEC 16262.
|
| 3
|
desember 1999
|
Støtte for regulære uttrykk, bedre strenghåndtering, nye kontrolluttrykk, feilhåndtering med try/catch, bedre formatering av numeriske data.
|
| 4
|
(aldri publisert)
|
Den fjerde utgaven av ECMAScript-standarden ble aldri ferdigstilt, på grunn av filosofiske uenigheter rundt kompleksiteten i språket. Mange av de foreslåtte tilleggene til standarden i fjerdeutgaven ble lagt døde for godt, men enkelte har senere kommet tilbake i senere utgaver.
|
| 5
|
desember 2009
|
La til «strict mode» ('use strict'), en delmengde av språket der man har utelatt mange språk-konstruksjoner som ofte leder til feil. Femte utgave oppklarer også en del uklarheter i tredje utgave, og tok enkelte elementer fra ikke-standard-implementasjoner inn i den offisielle standarden. Det ble også lagt til støtte for getter- og setter-metoder, støtte for JSON i standardbiblioteket, og forbedret støtte for reflection.[3]
|
| 5.1
|
juni 2011
|
Utgaven med betegnelse 5.1 sørget for å tilpasse ECMAScript i samsvar med tredje utgave av den internasjonale standarden ISO/IEC 16262:2011.
|
| 6
|
juni 2015[4]
|
Sjette utgave var opprinnelig kjent som ECMAScript 6 (ES6), men fikk senere navnet ECMAScript 2015 (ES2015).[4] Dette var en større reform av standarden, med støtte for konstruksjoner som forenkler større og mer komplekse applikasjoner skrevet i ECMAScript. Her kom det støtte for klasser og moduler, samt blant annet iteratorer og for/of-løkker. Det kom også støtte for «fat arrow»-funksjoner, typesjekking i arrayer, og støtte for asynkron programmering igjennom promises.
|
| 7
|
juni 2016[2]
|
Den sjuende utgaven, også kjent som ECMAScript 2016,[2] fortsetter reformen som ble påbegynt med ECMAScript 2015. Her kom en ny **-operator for eksponentialuttrykk og metoden Array.prototype.includes. Med ECMAScript 2016 fikk man også en ny prosess der man lanserer en ny utgave av standarden mye oftere (én gang i året), og kun tar med nye ting hvis det finnes to faktiske implementasjoner av forslaget ute i industrien.[5]
|
| 8
|
|
En liste med tillegg som er forventet å bli en del av standarden i 2017 vedlikeholdes av Ecma Internationals tekniske komité 39 på GitHub. Her finnes blant annet async function/await.[6]
|
Referanser
Autoritetsdata
|
|
