Elizabeth Cleghorn Gaskell, fødenavn Stevenson, i England ofte referert til som Mrs Gaskell, (født 29. september1810, død 12. november1865) var en britisk forfatter av romaner og noveller i viktoriansk tid. Hennes romaner ga et detaljert portrett av livene til mange samfunnslag, også de meget fattige, og som sådan er hennes fortellinger også av interesse for sosialhistorikere foruten litteraturforskere.[18] Hennes første roman tok parti for arbeiderklassen. I en annen tendensroman angrep hun dobbeltmoralen angående «falne» kvinner. Hun reiste også mye utenlands og beskrev fremmede levevis og skikker, og hennes siste roman skrev hun delvis i Paris, men døde før den var fullført.
Hennes best kjente romaner er Cranford (1853), North and South (1855), og Wives and Daughters (Hustruer og døtre, 1864-1866).
Tidlig liv
Gaskell ble født som Elizabeth Stevenson i 1810 i 93 Cheyne Walk i Chelsea som den gang var i utkanten av London. Hun var det åttende og siste barnet, men bare hun og broren John overlevde barndommen. Hennes far, William Stevenson, var en skotsk unitarisk prest ved Failsworth i Lancashire, men oppga sin posisjon av samvittighetsgrunner, flyttet sin familie til London i 1806 med den hensikt å reise til India etter at han hadde blitt privatsekretæren til jarlen av Lauderdale som hadde blitt generalguvernør av India. Denne stillingen ble ikke noe av og Stevenson skaffet seg isteden stillingen som keeper (bibliotekar) av Treasury Records (rikets viktigste dokumentarkiv). Stevensons hustru, Elizabeth Holland, kom fra en familie i Midlands som var vel knyttet til unitariske familier som Wedgwood, Turner, og Darwin, og da hun døde tre måneder etter å ha født Gaskell, etterlot hun en fortumlet ektemann som ikke så annet alternativ for unge Elizabeth enn å sende henne av sted for å bo hos sin tante på morsiden, Hannah Lumb, i Knutsford i Cheshire.[19]
Mens hun vokste opp var hennes framtid svært usikker da hun hadde ingen personlig formue og intet sikkert hjem, selv om hun var fast gjest hos sin tante. Hennes far giftet seg på nytt i 1814 med Catherine Thomson, og paret fikk en sønn, William (født 1815) og en datter, Catherine (født 1816). Selv om Gaskell kom til tider til å ikke se sine far og hans nye familie på flere år, besøkte hennes eldre bror John henne ofte i Knutsford. Johns framtid var bestemt å gå til den britiske marinen som hans besteforeldre og onkler før ham, men han hadde ingen inntreden og måtte isteden gå inn i handelsflåten for Det britiske ostindiske kompani.[20] John ble meldt savnet i 1827 på en sjøreise til India.
Det meste av Elizabeths barndom ble tilbrakt i Cheshire hos hennes tante Hannah Lumb i Knutsford, en by hun senere udødeliggjorde som Cranford. De bodde i et stort, rødt murhus, Heathwaite, ved Heathside som i dag er oppkalt etter henne, Gaskell Avenue.
Hun tilbrakte også en del tid i Newcastle upon Tyne hos presten William Turners familie, en kjent talsmann mot slaveriet, og i Edinburgh. Hennes stemor var søster av den skotske miniatyrkunstneren William John Thomson, som malte det berømte 1832-portrettet av Gaskell i Manchester. I løpet av denne perioden møtte hun og giftet seg med William Gaskell, en unitarisk prest som hadde sin egen litterære karriere. De tilbrakte deres hvetebrødsdager i nordlige Wales hvor de bodde hos Elizabeths onkel, Samuel Holland, som bodde i nærheten av Porthmadog.
Livet i Plymouth Grove
Ekteparet bosatte seg i industribyen Manchester. Omgivelsene, industrien og arbeiderne, kom til å gi inspirasjon til hennes romaner. De fikk flere barn, en dødfødt datter i 1833, fulgt av Marianne (1834), Margaret Emily (1837), kjent som Meta, Florence Elizabeth (1842), en høyt elsket sønn William (1844–1845) som ble kun ett år, og hvis tragiske død ble en katalysator for hennes forfatterskap på hennes ektemanns anbefaling og oppmuntring, og til sist Julia Bradford (1846). Hennes datter Florence ble gift med en advokat og politiker, Charles Crompton, i 1862.
I 1850 leide ekteparet en nyklassistisk villa i 84 Plymouth Grove i Manchester, etter utgivelsen av Gaskells første roman. Elizabeth Gaskell bodde ii dette huset, sammen med sin familie, til sin død 15 år senere.[21] Alle Gaskells bøker, med et unntak, ble skrevet ved Plymouth Grove mens hennes ektemann holdt velferdsmøter og underviste fattige i sitt arbeidsrom. Gjennom ektefellens arbeid fikk hun godt kjennskap til fabrikkarbeidernes kår, noe som opprørte henne. De sosiale sirklene som ekteparet ferdedes i inkluderte en del litterære berømtheter, religiøse dissenter, og sosiale reformasjonsaktivister, blant annet forfatterekteparet William og Mary Howitt. Charles Dickens og John Ruskin besøkte Plymouth Grove. Gaskell-familien pleide også omgang med de amerikanske forfatterne Harriet Beecher Stowe og Charles Eliot Norton, og dirigenten Charles Hallé bodde rett i nærheten og underviste den ene av de fire døtrene i pianospill. En nær venn, Charlotte Brontë, er kjent for å ha bodd der tre ganger, og ved en anledning å ha gjemt seg bak gardinene i stuen da hun var altfor sjenert til å møte Gaskells gjester.[22]
Gaskell døde i Holybourne i Hampshire i 1865, 55 år gammel. Huset i Plymouth Grove forble i familien Gaskells eie fram til 1913. Det ble kjøpt av University of Manchester i 1969, og i 2004 ervervet stiftelsen Manchester Historical Buildings Trust huset. Bygningen ble pusset opp i 2011, og er i dag (2016) åpent for publikum.
Den 25. september 2010 ble et minnesmerke for Gaskell avduket ved Poets' Corner («Poetenes hjørne») i Westminster Abbey. Minnesmerket består av et panel i Hubbards minnevindu, over graven til Geoffrey Chaucer. Panelet var en gave fra Elizabeth Gaskells tippoldebarn Rosemary Dabbs.[23]
Litterær stil og temaer
«Miss Matty og Peter», illustrasjon fra romanen Cranford
Mary Barton (1848)
Elizabeth Gaskells første roman, Mary Barton, ble utgitt anonymt i 1848, og har blitt karakterisert som den første engelske arbeiderromanen. Romanen bærer undertittelen A Tale of Manchester Life.
Handlingen utspiller seg i Manchester på 1830- og 1840-tallet, og beskriver vanskelighetene i de lavere samfunnslagene i begynnelsen av Viktoriatiden. Første halvdel av romanen fokuserer hovedsakelig på ulikhetene mellom rike og fattige. Andre halvdel handler om et mord. Forfatteren legger vekt på å skildre enkeltskjebner, ikke skrive propaganda, men tidvis bryter den sosiale harmen gjennom. Hennes løsning på de sosiale problemene var at det måtte komme til en «forståelse» mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
North and South (1855)
En senere roman, North and South (Nord og sør) fra 1855, har tematiske likhetstrekk med debutromanen. I North and South skildrer Gaskell kontrasten mellom det yndige livet i sørlige England og det harde industrilivet i nordlige England.
Cranford (1853)
Den fiktive byen Cranford har store likhetstrekk med forfatterens egen hjemby Knutsford i Cheshire. Den humoristiske romanen har ingen bærende handling og består av en rekke episoder i livene til Mary Smith og hennes to venninner, hvor det viktigste som skjer er at Peter, den lenge fortapte bror, vender tilbake, noe som i seg selv en mindre del av fortellingen. Denne romanen og de senere romanene My Lady Ludlow og Mr. Harrison's Confessions var utgangspunktet for tv-serien Cranford fra 2007.
Wives and Daughters (1864-1866)
Wives and Daughters ble først utgitt som føljetong i Cornhill Magazine fra august 1864 og fram til januar 1866. Elizabeth Gaskell døde brått i 1865 og fikk derfor ikke fullført føljetongen; den siste delen ble skrevet av Frederick Greenwood. Den sentrale figuren i Wives and Daughters er Molly Gibson, den eneste datteren til en lege og enkemann. Handlingen foregår i en landsens engelsk by på 1830-tallet.
Popularitet
Gaskell ble populær for sitt forfatterskap, særlig hennes spøkelsesfortellinger som ble støttet av Charles Dickens ved at han utga dem i sitt magasin Household Words. Disse er av en annen litterær dragning hennes romaner med en klar gotisk åre.
Kontroversialitet
Hun var også kontroversiell. Hennes første roman ble utgitt anonymt, men hun ble raskt avslørt. I romanen Ruth (1853) angrep hun dobbeltmoral angående «falne» kvinner, og forsøkte å heve det uekte barnets rettigheter og gjenopprette den falne kvinnens stilling i samfunnet. Hun var forberedt på at boken skulle vekke protester, men den storm av uvilje og hån som hun ble utsatt for var langt heftigere enn hva hun hadde forestilt seg. Hun ble sterkt deprimert og mistet selvtilliten. Hun forsøkte aldri igjen å skrive en tendensroman som satte samfunnet under debatt. I sin biografi over Charlotte Brontë (1857) fikk hun trusler om ærekrenkelser fra de personer hun omtalte eller angrep i boken. Den første biografien om de tre søstrene var ellers en hjertekjær fortelling, og bidro stort til søstrene Brontës berømmelse.
Unitarisme
Unitarismen fremmet forståelse og toleranse overfor alle religioner, og selv om Gaskell forsøkte å holde sine egen overbevisning skjult, var disse hjertesakene vesentlige for henne og hennes forfatterskap, som i North and South hvor «Margaret the Churchwoman, her father the Dissenter, Higgins the Infidel, knelt down together. It did them no harm» («Margaret kirkekvinnen, hennes far dissenteren, Higgins den vantro, knelte sammen. Det tok ingen av dem skade av.»)[24][25]
Bruk av dialekt
Gaskell lot sine romanfigurer fra de lavere samfunnsklassene benytte lokale dialektord. Gaskells ektemann samlet på ord fra Lancashire-dialekten, og i et brev fra 1854 til Walter Savage Landor forsvarer Elizabeth Gaskell sin bruk av dialektord fordi hun derved kunne gi uttrykk for ellers ubeskrivelige konsepter:[26][27]
The Haunted House (1859), skrevet sammen med Charles Dickens, Wilkie Collins, Adelaide Proctor, George Sala og Hesba Stretton.
The Half-brothers (1859)
The Grey Woman (1861)
Sakprosa
An Accursed Race (1855)
The Life of Charlotte Brontë (1857)
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Elizabeth Cleghorn Gaskell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-Cleghorn-Gaskell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abA historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
^Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 107792, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22764[Hentet fra Wikidata]
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гаскелл Элизабет, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
^abThe Feminist Companion to Literature in English, side(r) 412[Hentet fra Wikidata]
^abOxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
^GeneaStar, GeneaStar person-ID stevensone[Hentet fra Wikidata]
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
^Gaskell, Elizabeth (1854–1855): North and South. Penguin Popular Classics. ISBN 978-0-14-062019-1. s. 277
^Easson, Angus (1979): Elizabeth Gaskell. Routledge & Kegan Paul Ltd. ISBN 0-7100-0099-5. ss. 12–17
^«… you will remember the country people's use of the word «unked». I can't find any other word to express the exact feeling of strange unusual desolate discomfort, and I sometimes «potter» and «mither» people by using it.» Jf. Ingham P. (1995) introduksjonen i Penguin Classics-utgave av North and South
^Chapple JAV, Pollard A, reds. (1997): The Letters of Mrs Gaskell. Mandolin, Manchester University Press
