Emil Mona (født 1883 i Snåsa, død 1968 i Snåsa) var gårdbruker på Nordre Mona og ordfører i Snåsa 1935–1937. Han var valgt på Bondepartiets liste.[2][3][4] Han var også oppnevnt som midlertidig ordfører fra 11. mai 1945 og fram til det ordinære førkrigskommunestyret kunne tre sammen i august.[2][5]
Han hadde også andre verv i lokalsamfunnet. Han satt i skolestyre, fattigstyre, fjellstyre, og styret for Steinkjer landsgymnas 1933–47, han hadde verv i Snåsa sparebank 1929–60 og var styreformann for Snåsa meieri 1928 og 1940–48.[2][6][7]
Emil Mona gikk i ungdomsårene på Skjetlein landbruksskole 1902–04.[2][8] Han overtok gården Nordre Mona etter faren Erik Eriksen Mona i 1928 og overlot den til sønnen Jo i 1955.[9] Han var gift med Leikny Mona (født Seem, 1897-1994), som i 1946 ble den andre kvinnen i Snåsa kommunestyre.[10] Svigerfaren Lorents Seem var ordfører 1908–1916.
^Eystein Bardal. «Glimt fra starten av kommunestyringa i Snåsa i de nære etterkrigsår». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2014. Side 6-10. Leikny Mona og Margit Steinkjer ble valgt inn samtidig i 1946. Før dem hadde Jonna Mølnvik (V, 1923-25) vært den eneste kvinnen i kommunestyret.
