National Book Award (1970) Pulitzer-prisen (1970) (for verk: Gandhi's Truth)[8] Jefferson Lecture (1973) Award for Distinguished Contributions to Developmental Psychology (1984)[9] Harold Lasswell Award for Outstanding Scientific Accomplishment in Political Psychology (1981)[10]
Hans mor var jødiskættet, hans biologiske far var en danske som forlot moren før sønnen ble født, og moren giftet seg siden med den jødiske legen Theodor Homburger. Han gikk først på en jødisk skole hvor han ble ertet for å være nordisk, og siden på en tysk skole hvor han ble ertet for å være jødisk. Erikson gjennomførte klassisk gymnas, men fikk deretter ingen formell utdanning. Etter noen vandreår på kontinentet, ble han tilfeldig kjent med Freud-familien og utdannet seg til barneanalytiker, etter blant annet å ha gjennomgått psykoanalyse hos Anna Freud.[trenger referanse]
Erikson hadde en omfattende litterær produksjon og betydelig klinisk erfaring med barn og unge. Han skrev om barn og unges utvikling, men var særlig opptatt av ungdommens problemer. Mange av hans begreper, for eksempel identitetskrise, fanget opp noe sentralt i tiden. Erikson skapte en syntese av psykoanalyse og sosialpsykologi og gav dermed et bedre helhetsbilde av barnets emosjonelle og sosiale utvikling enn Freud.[trenger referanse]
Han forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter.[trenger referanse] Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.
Ifølge Erikson har hver fase i livet sine kriser og muligheter. I tidlig barndom står konflikten mellom grunnleggende tillit og mistillit, mellom autonomi og skam og tvil, i lekealderen mellom initiativ og skyld, i skolealderen mellom aktivt arbeid og mindreverdsfølelse, og i puberteten mellom identitet og forvirring.[trenger referanse]
