Satow var en eksepsjonell lingvist, energisk reisende, forfatter av guidebøker, kompilator av ordbøker, fjellklatrer, botaniker (især sammen med F. V. Dickins) og samler av japanske bøker og manuskripter vedrørende alle slags emner. Han hadde en stor forkjærlighet for klassisk musikk og for Dantes verker, som hans svoger Henry Fanshawe Tozer var en autoritet på.[trenger referanse] Satows dagbok, fra det meste av hans voksne liv, kom opp i 47 for det meste håndskrevne bind.
Ernest Satow var sønn av en etnisk tysk far (Hans David Christoph Satow, født i Wismar, som den gang var under svensk styre, naturalisert britisk borger i 1846) og en britisk mor (Margaret, født Mason) i Upper Clapton nord i London. Han ble utdannet ved Mill Hill School og University College London (UCL).
Som 19-åring arbeidet han som tolk i Japan, og knapt én uke etter at han var begynt med det, ble den britiske kjøpmann Charles Lennox Richardson drept på veien mellom Tokyo og Kyoto den 14. september 1862 fordi han var blitt sittende på sin hest idet daimyoen av Satsuma, Shimazu Hisamitsu, passerte forbi (Namamugi-hendelsen). Satow var ombord på et av de britiske skipene som skjøt mot Kagoshima i 1863 for å straffe Hisamitsu for å ha drept Richardson og hadde nektet å betale den nødvendige kompensasjonen.
Like før møtte han Itō Hirobumi og Inoue Kaoru av Chōshū for første gang. Han pleide også relasjoner til en rekke andre innflytelsesrike personer i Japan, blant dem Saigō Takamori fra Satsuma. I 1864 var Satow med de allierte styrker fra Storbritannia, Frankrike, Nederland og USA som ved et angrep på Shimonoseki tvang gjennom utenlandske skips seglingsrett gjennom Kanmonsundet mellom Honshū og Kyūshū. Han reiste også rundt i det japanske innlandet med A. B. Mitford og tegneren og illustratøren Charles Wirgman.
Japansk kalligrafi av Satow. Lest fra høyre til venstre "敬和" (Kei-Wa), = Respekt og harmoni.
Hans utmerkede beherskelse av det japanske språk gjorde Satow snart uunnværlig for det britiske etterretningsarbeidet og ved den britiske minister Henry Parkes' forhandlinger med det svekkende Tokugawa-shogunatet og de mektige klanene i lenene Satsuma og Chōshū.[trenger referanse] Han ble forfremmet til sjeftolk for, og deretter til sekretær ved, den britiske legasjon i Japan.
I tillegg begynte han allerede i 1864 å skrive oversettelser og avisartikler om emner relatert til Japan. I 1866 dukket tre artikler av Satow opp anonymt i Japan Times, hvorav den japanske oversettelse under tittelen Eikoku Sakuron (for eksempel en om britiske politiske prinsipper) syntes å gjøre inntrykk på mange japanere, og sannsynligvis bidro til å sette fart på Meiji-restaurasjonen av 1868.[trenger referanse] Satow påpekte at shogunen hadde inngått avtaler med Storbritannia og andre stater i Japans navn, uten en gang å nevne Tennos (keiserens) eksistens, og satte dermed spørsmålstegn ved avtalenes gyldighet. Han anklaget shogunen for bedrageri, og krevde en avklaring om hvem som var Japans faktiske statsoverhode, samt en revisjon av traktatene for å gjenspeile den politiske virkelighet. I sitt verk A Diplomat in Japan innrømmet han senere at publiseringen av disse artiklene var «i sterk kontrast til reglene for (diplomatisk) tjeneste», fordi en diplomat ikke har rett til å blande seg i de indre anliggender i det landet han tjener i.
I 1869 dro han hjem til Storbritannia for en lengre ferie, men reiste igjen til Japan i 1870. Satow var en av grunnleggerne av Asiatic Society of Japan, grunnlagt i Yokohama i 1872, som satte seg fore å grundig studere japansk kultur, historie og språk (det vil si japanstudier, japanologi). I løpet av 1870-årene holdt han flere foredrag for samfunnet. Noen av publikasjonene hans finnes i rapportene fra Asiatic Society.
Swatow var så i mange år i diplomatiets tjeneste i Siam (1884-1887 - i løpet av denne tiden ble han forfremmet fra konsul til del av det diplomatiske korps), Uruguay (1889-1893) og Marokko (1893-1895).
Japan (1895–1900)
Satow kom tilbake 28. juli 1895 som ekstraordinær sendemann til Japan tilbake og tilbrakte fem år til i Tokyo, avbrutt av sitt nærvær i London i anledning dronning Victorias diamant-kroningsjubileum i 1897. I august samme år møtte han dronningen personlig i Osborne House på Isle of Wight.
Før hans ankomst til Japan var den 17. april 1895 Shimonoseki-traktaten mellom Japan og Kina blitt undertegnet,[5] og Satow kunne følge nøye med på den metodiske opprustning av de japanske land- og marinestyrker, som en forberedelse til å kunne gjengjelde Japans ydmykende nederlag den 23. april 1895 mot Russland, Tyskland og Frankrike (landene som foretok «trippelintervensjonen»). I sin stilling var det også mulig for ham å observere slutten på ekstraterritorialiteten til britiske statsborgere i Japan i 1899, som ble forseglet av den britisk-japanske handels- og sjøfartsavtale var blitt inngått i 17. juli 1894 i London.
Satow hadde fungert som den britiske sendemann i Beijing siden 1900, og ble der til 1906. Han var involvert i forhandlingene som førte til den endelige protokoll om kompensasjonsutbetalingene til de seirende allierte etter bokseropprøret, og fra Beijing var han vitne til det russiske nederlag i landets krig mot Japan i 1904/05.
I 1906 ble han utnevnt til det britiske Privy Council. I 1907 var han Storbritannias andre fullmektig ved den andre fredskonferansen i Haag, som vedtok landkrigsreglene.
Takeda Kane, 1870
Etter at han pensjonerte seg i 1906 i Ottery St Mary i Devon, viet han seg hovedsakelig til emner som diplomati og internasjonal rett. Hans A Guide to Diplomatic Practice ble senere kjent som Satow's Guide to Diplomatic Practice. Den er blitt benyttet og flittig oppdatert av ledende diplomater, blant annet av Paul Gore-Booth.[trenger referanse] Den sjette oppdatering ble foretatt av Ivor Roberts, ble publisert av Oxford University Press i 2009 og er på over 700 sider.
Satow er mindre kjent i Storbritannia enn i Japan, hvor han er anerkjent som den kanskje viktigste utenlandske observatør av Bakumatsu- og Meiji-periodene.[trenger referanse]
Satows detaljerte dagbøker og korrespondanse (Satow-papirene) oppbevares i Public Record Office i Kew, og mange av hans sjeldne japanske bøker er nå i Cambridge University Library.
Som diplomat som tjenestegjorde i Japan ble det ikke mulig for ham å inngå ekteskap med sin japanske livsledsagerske, Takeda Kane (武田 兼, 1853–1932), som han hadde to sønner med, Eitarō og Hisayoshi (久 吉). Sønnen Hisayoshi Takeda var en av de første store japanske botanikerne.[trenger referanse] Etter oppfordring av barnebarna ble Takeda-familiens brev, blant dem en omfattende korrespondanse mellom Satow og hans familie, ivaretatt i De historiske arkiver i Yokohama[6].
Verker i utvalg
I sine overblikk over eller om Satow, oppfører OCLC/WorldCat over 200 verker i over 300 publikasjoner på ni språk og i over 4.000 biblioteker.[7]
Viktigste verker:
A Guide to Diplomatic Practice, 1917
A Diplomat in Japan, 1921
The Family Chronicle of the English Satows, 1925
Referanser
^abAutorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w654340j, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abRKDartists, oppført som Ernest Satow, RKD kunstner-ID 450923, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
