Eugène Viollet-le-Duc

Eugène Viollet-le-Duc
Født	Eugène Emmanuel Viollet Leduc; 27. jan. 1814; Paris
Død	17. sep. 1879 (65 år); Lausanne
Beskjeftigelse	Arkitekt, skribent, bygningstegner, kunsthistoriker, arkitekturhistoriker, konservator, kastellolog, kommenterer
Embete	Municipal councillor of Paris; diocesan architect (1860–1874) ;
Far	Emmanuel-Louis-Nicolas Viollet-le-Duc
Søsken	Adolphe Viollet-le-Duc
Barn	Eugène-Louis Viollet-le-Duc
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Bois-de-Vaux Cemetery
Medlem av	Royal Academy (æresmedlem); American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser	Royal Gold Medal (1864); Kommandør av Æreslegionen
	Signatur
	Eugène Viollet-le-Duc på Commons

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc (født 27. januar 1814 i Paris, død 17. september 1879 i Lausanne i Sveits) var en fransk arkitekt og arkitekturteoretiker. Han ble berømt for sine restaureringer av middelalderbygninger og for sine vitenskapelige arkitekturhistoriske arbeider.

Liv og virke

Bakgrunn

Viollet-le-Ducs far var en embedsmann i Paris som samlet på bøker; hans mor arrangerte fredagssalonger som ble besøkt av blant andre Stendhal og Sainte-Beuve. Hans morbror, Étienne-Jean Delécluze, «a painter in the mornings, a scholar in the evenings»,^[13] tok seg i stor grad av guttens utdannelse.

Viollet-le-Duc ble filosofisk og politisk i takt med sin tid: republikaner, anti-klerikal, opprørsk.^{[trenger referanse]} Han bygde en barrikade under julirevolusjonen i 1830 og nektet å begynne studier ved École des Beaux-Arts.^{[trenger referanse]} I stedet satset han på direkte praktisk erfaring i arkitektkontorene til Jacques-Marie Huvé og Achille Leclère.

Karriere

Viollet-le-Duc gikk sterkt inn for gotisk arkitektur og det han oppfattet som dens konstruktive prinsipp.^{[trenger referanse]} I sin egen formgivning var imidlertid Viollet-le-Duc usentimental og rasjonell. Han anvendte sine historiske kunnskaper til innovative konstruksjoner i moderne materiale som støpejern.^{[trenger referanse]}

Viollet-le-Duc er særlig kjent for sine restaureringer av middelalderbygninger, som Sainte-Madeleine-kirken i Vézelay, Notre-Dame de Paris, Saint-Sernin i Toulouse, Mont Saint-Michel, Carcassonne og slottene Roquetaillade og Château de Pierrefonds. Han gjorde uvanlig dypt forskningsarbeid rundt bygningene han skulle restaurere, blant annet med arkeologiske studier der det var hensiktsmessig.^{[trenger referanse]} Han noterte og avtegnet også møbler, klær, musikkinstrumenter og rustninger. Hans studier og forarbeider forut for sine restaureringsarbeider omfattet også romantikken og renessansen.

Han er imidlertid blitt klandret for å «overrestaurere» og forandre dem til å bli noe de aldri var.^{[trenger referanse]}

Viollet-le-Duc er knyttet til den nygotiske arkitektur, en stil som stod i sterk motsetning til den klassistiske Beaux-Arts-arkitekturen som var populær i samtiden.^{[trenger referanse]}

Noen studenter

Skrifter

Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle, 10 bind, Paris 1854–1868
Dictionnaire raisonné du mobilier français de l'époque Carlovingienne à la Renaissance. Mehrbändiges Werk. Paris 1868. elektronisches Dokument, Volltext
Histoire de l'habitation humaine. Paris 1875. elektronisches Dokument, Volltext
Entretiens sur l’architecture. 2 Bände. Paris 1863–1872; Reprint Brüssel 1977

Litteratur

Paul Gout: Viollet-le-Duc, sa vie, son oeuvre, sa doctrine. Champion, Paris 1914 (Digitalisat^{[død lenke]})
Jean-Paul Midant: Eugène Viollet-le-Duc. Éditions du Patrimoine, Paris 2008, ISBN 978-2-85822-940-6
Stiftung Bibliothek Werner Oechslin (utg.): Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc. Internationales Kolloquium. gta-Verlag, Zürich 2010, ISBN 978-3-85676-114-1 (Schweiz); Gebr. Mann Verlag, Berlin 2010, ISBN 978-3-7861-2453-5 (übrige Länder).

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118804715, besøkt 18. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Vital records of Paris, folio(s) 47/41, archives.paris.fr, besøkt 14. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Léonore database, «Eugène Emmanuel Viollet le duc», Léonore LH//2728/54^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Eugène Emmanuel Viollet-Le-Duc», RKD kunstner-ID 81183^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 105116, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Eugène Emmanuel Viollet-Le-Duc, Benezit-ID B00191693, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Union List of Artist Names, ULAN 500017148, utgitt 1. april 2015, besøkt 21. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ RKDartists, RKD kunstner-ID 81183, rkd.nl, besøkt 6. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Léonore database, www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 15. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Summerson, John (1948). Heavenly Mansions and Other essays on Architecture. London: Cresset Press.