Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Eurovision Song Contest 1972

Eurovision Song Contest 1972
Datoer
Finale: 25. mars 1972
Vertskap
Sted: Storbritannias flagg Usher Hall, Edinburgh, Storbritannia
Programleder: Moira Shearer
Sjefdirigent: Malcolm Lockyer
Regi: Terry Hughes
Produsent: Bill Cotton
Konkurransesjef: Clifford Brown
Kringkaster: British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakelse
Deltakere: 18
Vinner: Luxembourgs flagg Luxembourg
«Après toi»
Vicky Leandros
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1971        1973 ►

Eurovision Song Contest 1972 var den 17. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 25. mars 1972 i Usher Hall i Edinburgh i Storbritannia. Egentlig skulle Monaco ha stått vertskap etter å ha vunnet året før, men den monegaskiske kringkasteren hadde verken økonomi eller kapasitet til å arrangere finalen. Dermed trådte BBC inn som vert, slik kringkasteren også hadde gjort i 1960 og 1963. Dette var fjerde gang Storbritannia arrangerte finalen, og programleder var Moira Shearer.

Konkurransen samlet 18 deltakerland, de samme landene som året før. Avstemningsmetoden med to tilstedeværende dommere fra hvert land, ble videreført dette året.

Luxembourg vant sin tredje seier til da med «Après toi», fremført av greske Vicky Leandros. Vertslandet Storbritannia ble nummer to med gruppen The New Seekers og «Beg, Steal or Borrow». I likhet med vinnerlåten ble også denne sangen en stor hit i Europa etter finalen. Tyskland ble nummer tre for tredje år på rad, mens Nederland og Østerrike utgjorde resten av topp fem. Norge var for første gang representert av en duo, og av en utlending: Grethe Kausland og svenske Benny Borg. De fremførte «Småting», skrevet av Kåre Grøttum og Ivar Børsum. Det norske bidraget ble nummer 14 av 18.

Sendingen

I 1971 vant Monaco med «Un banc, une arbre, une rue», og dermed var det Monaco som skulle arrangere Eurovision Song Contest 1972. Etter seieren ønsket den monegaskiske kringkasteren TMC å arrangere 1972-konkurransen på en friluftsarena i juni. Kanalen prøvde også å fremskynde ferdigstillelsen av en ny innendørsarena i Monaco, uten å lykkes.[1]

TMC søkte støtte fra den franske allmennkringkasteren ORTF. De to kringkasterne ble imidlertid ikke enige om konkurransen skulle holdes i Monaco eller Frankrike. Til slutt trådte Den europeiske kringkastingsunion inn og tilbød arrangementet til Spania og Tyskland som ble nummer to og tre i 1971, men begge takket nei.[1] Til slutt fikk EBU overtalt BBC til å arrangere finalen i 1972, og dette var tredje gang BBC trådte inn som reserve-vert.[2] Monaco er det eneste landet i konkurransen som har vunnet, men som ikke har arrangert en finale.

Usher Hall har kapasitet til opptil 2200 publikummere.[3]

BBC la for første gang finalen utenfor London, til Edinburgh i Skottland. Det er også eneste gang BBC har arrangert konkurransen utenfor England. Finalen ble avholdt i konsertarenaen Usher Hall med Moira Shearer som programleder. Atten land – de samme som året før – stilte i konkurransen, og startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. På samme måte som tidligere ble programmet kringkastet til mange land som ikke deltok, blant annet flere østeuropeiske land, Brasil og flere asiatiske land.[4] Sendingen hadde et potensielt publikum på 400 millioner seere. Sendingen varte i 1 time og 45 minutter.[5]

Stemmesystemet var det samme som året før. Hvert deltakerland hadde to lekdommere på plass i Edinburgh, og hver av dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. De 36 dommerne hørte og bedømte bidragene fra storsalen i Edinburgh Castle.

Etter en kort presentasjonvideo om Edinburgh ønsket programleder Moira Shearer velkommen på engelsk og fransk, før Tyskland gikk på scenen som første land. For første gang i konkurransens historie ble det brukt en videovegg som viste bilder av artistene, navn og sangtitler.[4] Pausenummeret før avstemningen var en kortfilm fra Edinburgh Military Tattoo, filmet fire år tidligere.[1]

Irlands bidrag ble for første, og hittil eneste, gang fremført på irsk. Den store favoritten dette året var vertsnasjonen som stilte med den populære popgruppen The New Seekers og låten «Beg, Steal or Borrow». Norge var det sjette bidraget på scenen, rett etter Storbritannia. Nest siste land ut var Luxembourg med Vicky Leandros og «Après toi». Leandros hadde også deltatt for Luxembourg fem år tidligere og gjort kommersiell suksess med «L'amour est bleu». I 1967 ble hun nummer fire, men denne gang gikk hun helt til topps – foran Storbritannia som fikk sin åttende andreplass i konkurransen. Yves Desca, som hadde skrevet vinnersangen, skrev også teksten til «Un banc, un arbre, une rue», som vant året før. Han ble dermed den første som vant konkurransen to ganger, den første som vant den for to ulike land, og den første som vant to år på rad.[4]

Vinnerlåten «Après toi» ble en stor hit i hele Europa etter finalen. Den engelske versjonen, «Come What May», lå 16 uker på den britiske singellisten med en andreplass som høyeste notering.[6] Den nådde også toppen i Nederland, Sveits og Belgia.[7] I Norge ble imidlertid andreplassen «Beg, Steal or Borrow» en enda større hit. Det britiske bidraget toppet VG-lista åtte uker på rad, mens «Après toi» lå på andreplass på listen.[7][8][9][10] Også fjerdeplassen, nederlandske «Als het om de liefde gaat», ble en stor hit i Norge. Grethe Kausland spilte den inn under tittelen «Sommeren er her»[11], mens Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal spilte den inn i nytt arrangement under tittelen «Hva har vel du».[12]

Finland, Sverige og Norge ble henholdsvis nummer 12, 13 og 14. Vinner fra året før, Monaco, ble nummer 16, mens Malta kom på sisteplass for andre år på rad.[4]

Norges bidrag

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1972

Sandra og Andres fikk en stor hit med «Als het om de liefde gaat».

For første gang representerte en duo Norge. Grethe Kausland og Benny Borg vant den norske finalen med «Småting», skrevet av Kåre Grøttum og Ivar Børsum. Benny Borg er svensk og dette var også første gang Norge ble representert av en utenlandsk artist. Med til Edinburgh var Carsten Klouman for første gang med som norsk dirigent.[13] Roald Øyen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio, og de to norske jurymedlemmene var Sonja Abusdahl og Rachel Nord.[14]

Kausland sa i et radiointervju fem år senere at hun og Borg ikke hadde særlig støtteopplegg under uken i Edinburgh.[15] Mens de fleste andre artistene hadde managere og proft støtteapparat og PR-opplegg rundt seg, var det lite slikt for Norges duo: «Vi hadde et stensilert A4-ark fra NRK, hvor det sto hvem som var med og så videre. Mens alle de andre hadde reklame i fire trykk, pluss presanger og plater», sa Kausland.[15]

«Småting» fikk til sammen 73 poeng fra de internasjonale dommerne og ble nummer 14 av 18. Dette var likevel bedre enn Norges to foregående plasseringer: sisteplass i 1969 og nest sisteplass i 1971.

Avstemningen

EBU brukte det samme avstemningssystemet som året før. Hvert deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Edingburgh. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom de to dommerne. Hver dommer bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. Et land kunne dermed få minimum 34 poeng, og maksimalt 170 poeng. Clifford Brown var EBUs konkurransesjef og ansvarlig for avstemningen.[5]

Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra storsalen i Edinburgh Castle. Hvert jurymedlem avga poengene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene for de seks dommerne fra tre land ble deretter summert og plottet inn i den elektroniske poengtavlen.

Luxembourg tok ledelsen fra start, med Nederland og Storbritannia like bak. Luxembourg og Nederland holdt følge et stykke uti avstemningen, men så begynte Luxembourg å dra ifra. På slutten av avstemningen gikk også Storbritannia og Tyskland forbi Nederland.[1]

Til slutt vant Luxembourg med 128 poeng, 14 poeng foran Storbritannia på andreplass. Dette var Luxembourgs tredje seier i konkurransen, og Storbritannias åttende andreplass. De norske dommerne ga 8 poeng til Luxembourg og full pott til Storbritannia.

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[16] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk[17] Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Tysklands flagg Tyskland Mary Roos «Nur die Liebe läßt uns leben» Tysk Bare kjærligheten lar oss leve 3 107
02 Frankrikes flagg Frankrike Betty Mars «Comé-comédie» Fransk Komisk komedie 11 81
03 Irlands flagg Irland Sandie Jones «Ceol an Ghrá» Irsk Musikken av kjærlighet 15 72
04 Spanias flagg Spania Jaime Morey «Amanece» Spansk Det gryr 10 83
05 Storbritannias flagg Storbritannia The New Seekers «Beg, Steal or Borrow» Engelsk Tigge, stjele eller låne 2 114
06 Norges flagg Norge Grethe Kausland og Benny Borg «Småting» Norsk – 14 73
07 Portugals flagg Portugal Carlos Mendes «A festa da vida» Portugisisk Livets fest 7 90
08 Sveits’ flagg Sveits Véronique Müller «C'est la chanson de mon amour» Fransk Det er sangen om min kjærlighet 8 88
09 Maltas flagg Malta Helen og Joseph «L-imħabba» Maltesisk Kjærlighet 18 48
10 Finlands flagg Finland Päivi Paunu og Kim Floor «Muistathan» Finsk Husker du? 12 78
11 Østerrikes flagg Østerrike Milestones «Falter im Wind» Tysk Sommerfugl i vinden 5 100
12 Italias flagg Italia Nicola di Bari «I giorni dell'arcobaleno» Italiensk Regnbuens dager 6 92
13 Jugoslavias flagg Jugoslavia Tereza Kesovija «Muzika i ti» Serbokroatisk Musikk og deg 9 87
14 Sveriges flagg Sverige Family Four «Härliga sommardag» Svensk Herlige sommerdag 13 75
15 Monacos flagg Monaco Anne-Marie Godart og Peter MacLane «Comme on s'aime» Fransk Som vi elsker hverandre 16 65
16 Belgias flagg Belgia Serge og Christine Ghisoland «À la folie ou pas du tout» Fransk Med lidenskap eller ikke i det hele tatt 17 55
17 Luxembourgs flagg Luxembourg Vicky Leandros «Après toi» Fransk Etter deg 1 128
18 Nederlands flagg Nederland Sandra og Andres «Als het om de liefde gaat» Nederlandsk Alt som dreier seg om kjærlighet 4 106

Tilbakevendende artister

Artist Land Deltok Merknader
Tereza Kesovija Jugoslavias flagg Jugoslavia 1966 Deltok for Monaco
Vicky Leandros Luxembourgs flagg Luxembourg 1967
Carlos Mendes Portugals flagg Portugal 1968
Family Four Sveriges flagg Sverige 1971

Poengtavle

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[18]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Tysklands flagg Frankrikes flagg Irlands flagg Spanias flagg Storbritannias flagg Norges flagg Portugals flagg Sveits’ flagg Maltas flagg Finlands flagg Østerrikes flagg Italias flagg Jugoslavias flagg Sveriges flagg Monacos flagg Belgias flagg Luxembourgs flagg Nederlands flagg
Tysklands flagg Tyskland 8 6 9 5 6 6 5 4 5 5 7 5 8 8 7 7 6 107 3
Frankrikes flagg Frankrike 5 5 2 9 7 2 3 5 4 2 3 5 2 6 7 8 6 81 11
Irlands flagg Irland 4 3 4 4 6 4 3 6 3 4 3 3 5 5 4 6 5 72 15
Spanias flagg Spania 7 5 5   3 8 6 3 4 4 5 3 2 7 8 3 5 5 83 10
Storbritannias flagg Storbritannia 8 9 6 2   10 4 8 2 7 7 7 9 6 9 4 8 8 114 2
Norges flagg Norge 4 3 6 5 4   5 2 5 7 3 2 5 4 4 4 6 4 73 14
Portugals flagg Portugal 3 4 7 7 4 2   6 5 2 4 9 4 7 4 7 10 5 90 7
Sveits’ flagg Sveits 4 5 6 5 4 7 2   4 7 8 5 5 4 6 4 7 5 88 8
Maltas flagg Malta 3 2 4 2 6 2 2 2   5 2 2 2 3 3 2 2 4 48 18
Finlands flagg Finland 4 3 3 6 5 6 4 3 3   3 3 4 4 5 8 6 8 78 12
Østerrikes flagg Østerrike 6 6 6 6 3 5 5 7 5 4   6 8 10 5 4 5 9 100 5
Italias flagg Italia 4 5 3 2 3 6 7 9 6 6 6   4 8 6 6 6 5 92 6
Jugoslavias flagg Jugoslavia 7 4 5 8 5 4 5 2 4 3 3 2   4 9 8 8 6 87 9
Sveriges flagg Sverige 5 3 5 3 3 5 4 2 4 5 4 3 7   5 7 5 5 75 13
Monacos flagg Monaco 4 3 4 3 5 6 2 2 5 5 3 3 4 3   4 4 5 65 16
Belgias flagg Belgia 2 3 4 2 5 2 3 3 5 4 2 3 2 2 4   6 3 55 17
Luxembourgs flagg Luxembourg 9 8 9 2 10 8 7 6 4 6 8 9 10 8 7 8 9 128 1
Nederlands flagg Nederland 6 6 8 8 9 8 5 6 3 9 6 3 9 6 5 2 7 106 4

Toppoeng

Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland Land som ga 10 poeng:
2 Luxembourgs flagg Luxembourg Storbritannia, Jugoslavia
1 Østerrikes flagg Østerrike Sverige
Portugals flagg Portugal Luxembourg
Storbritannias flagg Storbritannia Norge

Jurymedlemmer

Hvert deltakerland stilte med to jurymedlemmer som var på plass i Luxembourg. Det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år, mens den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem.

Land Under 25 år Over 25 år Kilde
Tysklands flagg Tyskland Ikke kjent
Frankrikes flagg Frankrike Ikke kjent
Irlands flagg Irland Ikke kjent
Spanias flagg Spania Emma Cohen Luis María Ansón [19]
Storbritannias flagg Storbritannia Doreen Samuel Robert Bruce Walker [20]
Norges flagg Norge Rachel Nord Signe Abusdahl [14]
Portugals flagg Portugal Pedro Sousa Macedo Maria João Aguiar [21]
Sveits’ flagg Sveits Ikke kjent
Maltas flagg Malta Mary Rose Mallia Joe Zerafa [22]
Finlands flagg Finland Merita Merikoski Åke Granholm [23]
Østerrikes flagg Østerrike Ikke kjent
Italias flagg Italia Ikke kjent
Jugoslavias flagg Jugoslavia Vera Zloković Veljko Bakasun [24]
Sveriges flagg Sverige Titti Sjöblom Arne Domnérus [25]
Monacos flagg Monaco Ikke kjent
Belgias flagg Belgia Ikke kjent
Luxembourgs flagg Luxembourg Nicole Wassermann Paul Weitz [26]
Nederlands flagg Nederland Jennifer Baljet Hendrik Cornelis Wagter [27]

Dirigenter

Mens Malcolm Lockyer var sjefdirigent, hadde de fleste land med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[28]

Land Dirigent
Tysklands flagg Tyskland Paul Kuhn
Frankrikes flagg Frankrike Franck Pourcel
Irlands flagg Irland Colman Pearce
Spanias flagg Spania Augusto Algueró
Storbritannias flagg Storbritannia David Mackay
Norges flagg Norge Carsten Klouman
Portugals flagg Portugal Richard Hill
Sveits’ flagg Sveits Jean-Pierre Festi
Maltas flagg Malta Charles Camilleri
Finlands flagg Finland Ossi Runne
Østerrikes flagg Østerrike Erich Kleinschuster
Italias flagg Italia Gianfranco Reverberi
Jugoslavias flagg Jugoslavia Nikica Kalogjera
Sveriges flagg Sverige Mats Olsson
Monacos flagg Monaco Raymond Bernard
Belgias flagg Belgia Francis Bay
Luxembourgs flagg Luxembourg Henri Segers
Nederlands flagg Nederland Harry van Hoof

Kommentatorer og kringkastere

Finalen ble kringkastet til 28 land: direkte til alle de 18 deltakerlandene, i tillegg til ti ikke-deltakende land. De fleste kringkasterne hadde kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1972:[29]

Land Kringkaster Kanal Kommentator Kilde
Belgias flagg Belgia BRT BRT Nederlandsk: Herman Verelst [30][31]
RTB RTB Fransk: Arlette Vincent [31][32]
Finlands flagg Finland Yle TV-ohjelma 1 Finsk: Heikki Seppälä [33][34]
Yleisohjelma Finsk: Matti Paalosmaa
Ruotsinkielinen ohjelma Svensk: Åke Grandell
Frankrikes flagg Frankrike ORTF Première Chaîne Pierre Tchernia [32][35][36]
Irlands flagg Irland RTÉ RTÉ Mike Murphy [37][38]
RTÉ Radio Liam Devally [39][40]
Italias flagg Italia Rai Programma Nazionale Renato Tagliani [41][42]
Secondo Programma
Jugoslavias flagg Jugoslavia JRT TV Beograd 1 Serbisk: Milovan Ilić [43]
TV Ljublijana 1 Slovensk: Tomaž Terček [44][45]
TV Zagreb 1 Kroatisk: Oliver Mlakar [43][46]
Luxembourgs flagg Luxembourg CLT Télé-Luxembourg Jacques Navadic [32]
Maltas flagg Malta MTPBS MTS, National Network Norman Hamilton [47][48]
Monacos flagg Monaco Télé Monte-Carlo Brukte Frankrikes kommentator [49]
Nederlands flagg Nederland NOS Nederland 1 Pim Jacobs [31][50]
Norges flagg Norge NRK NRK Fjernsynet Roald Øyen [14]
NRK Radio Roald Øyen, sendt i opptak fra 22.30
Portugals flagg Portugal RTP I Programa Henrique Mendes [51]
Spanias flagg Spania TVE TVE 1 Julio Rico [52][53]
RNE Radio Nacional Ukjent [53]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC BBC1 Terry Wogan [20][54]
BBC Radio 1, BBC Radio 2 Pete Murray [20][55][56]
BFBS BFBS Radio Terry James [20]
Sveits’ flagg Sveits SRG SSR TV DRS Tysk: Theodor Haller [57][58]
DRS 1 Tysk: Ukjent, sendt i opptak 27. mars 1972 [59]
TSR Fransk: Georges Hardy [36]
RSR 2 Fransk: Robert Burnier [60]
TSI Italiensk: Giovanni Bertini [61][62]
Sveriges flagg Sverige Sveriges Radio TV1 Bo Billtén [14][25][33]
SR P3 Björn Bjelfvenstam
Tysklands flagg Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hanns Verres [32][57][63][64]
Østerrikes flagg Østerrike ORF FS2 Ernst Grissemann [57][65]

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Ifølge arrangøren ble konkurransen overført enten direkte eller i opptak til ti ikke-deltakende land. For første gang ble konkurransen overført til asiatiske land som Japan, Taiwan, Thailand, Filippinene og Hongkong. Brasil, Hellas og Israel sendte også konkurransen, mens Island og Ungarn sendte den i opptak måneden etter.[4] Under er bekreftede sendinger:

Land Kringkaster Kanal Kommentator Kilde
Islands flagg Island RÚV Sjónvarpið Björn Matthíasson, sendt i opptak 17. april 1972 [66]
Hellas’ flagg Hellas EIRT EIRT Mako Georgiadou [67][68]
Ungarns flagg Ungarn MTV Magyar Televízió Ukjent, sendt i opptak 5. april 1972 [69]

Referanser

  1. ^ a b c d Gordon Roxburgh (25. mars 2014). «Seeking out more about the 1972 contest?». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 12. april 2023. Besøkt 28. mai 2023. 
  2. ^ O'Connor, John Kennedy (2005). The Eurovision Song Contest. 50 Years. The Official History. London: London: Carlton Books Limited. s. 47. ISBN 9781847325211. 
  3. ^ «Usher Hall». Ents24 (på engelsk). Besøkt 28. mai 2023. 
  4. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest Edinburgh 1972». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 23. mai 2023. Besøkt 28. mai 2023. 
  5. ^ a b «Eurovision Song Contest 1972 – full show». BBC/EBU via YouTube. 25. mars 1972. Besøkt 26. juli 2017. 
  6. ^ «Vicky Leandros – full Official Chart History». www.officialcharts.com. Official Charts Company. Besøkt 28. mai 2023. 
  7. ^ a b «Vicky Leandros – Après toi». norwegiancharts.com. Norwegian charts portal. Besøkt 28. mai 2023. 
  8. ^ «The New Seekers – Beg, Steal Or Borrow». norwegiancharts.com. Norwegian Charts Portal. Besøkt 28. mai 2023. 
  9. ^ Eivind M. Sætre (25. februar 2013). «Vicky Leandros – Après toi». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. februar 2017. 
  10. ^ «The New Seekers». topplista.no. IFPI Norge. Besøkt 28. mai 2023. 
  11. ^ «Grethe Kausland - Sommeren Er Her / Vil Du Komme Om Jeg Ber Deg». Discogs (på engelsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  12. ^ «Inger Lise* & Stein*, Howards - Hva Har Vel Du / Et Lite Hus På Landet». Discogs (på engelsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  13. ^ «NRK's tropp til Edinburg». Arbeiderbladet. via Nasjonalbiblioteket. 6. mars 1972. s. 11. 
  14. ^ a b c d «Melodi Grand Prix». Arbeiderbladet. via Nasjonalbiblioteket. 25. mars 1972. s. 23. 
  15. ^ a b Kenneth Simensen og Grethe Kausland (7. mai 1977). «Foran Melodi Grand Prix i London 1977: telefonintervju med Anita Skorgan». NRK Radio (radioinnslag). Norsk rikskringkasting. Besøkt 7. april 2023 – via Nasjonalbiblioteket. 
  16. ^ «Final of Edinburgh 1972 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. september 2022. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1972». The Diggiloo Thrush. Besøkt 26. juli 2017. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1972 – Detailed voting results». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 28. mai 2023. 
  19. ^ Jaques (15. februar 2008). «Eurovisión 1972 – Programa posterior al festival». AEV. Arkivert fra originalen 16. mars 2012. Besøkt 28. mai 2023. 
  20. ^ a b c d Roxburgh, Gordon (2014). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Two: The 1970s. Prestatyn: Telos Publishing. s. 76–98. ISBN 978-1-84583-093-9. 
  21. ^ Teves, Vasco Hogan. 1964–1983 20 anos de Festival RTP da Canção. 
  22. ^ «Views and Comments on the Eurovision Song Contest». Times of Malta. 29. mars 1972. s. 20. 
  23. ^ «Muistathan: Eurovision laulukilpailu 1972 – Viisukuppila» (på finsk). 27. februar 2011. Besøkt 28. mai 2023. 
  24. ^ Vladimir Pinzovski
  25. ^ a b Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 94–95. ISBN 91-89136-29-2. 
  26. ^ «Die Luxemburger Jury-Mitglieder» [De luxembourgske jurymedlemmene]. Luxemburger Wort (på tysk). Luxembourg by. 25. mars 1972. s. 28. Besøkt 5. januar 2023. 
  27. ^ «Juryleden festival leven afgezonderd». De Volkskrant (på nederlandsk). s-Hertogenbosch: Delpher. 24. mars 1972. s. 8. Besøkt 28. mai 2023. 
  28. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  29. ^ «The Eurovision Song Contest (1972)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  30. ^ Adriaens, Manu; Loeckx-Van Cauwenberge, Joken (2003). Blijven kijken!: vijftig jaar televisie in Vlaanderen. Lannoo, Belgia. ISBN 90-209-5274-9. 
  31. ^ a b c «Dit weekend op radio en televisie». Limburgs Dagblad (på nederlandsk). Heerlen, Nederland: – via Delpher. 25. mars 1972. s. 7. 
  32. ^ a b c d «Télé-Programmes». Luxemburger Wort (på fransk og tysk). Luxembourg by, Luxembourg: viewer.eluxemburgensia.lu. 24. mars 1972. s. 17. Besøkt 5. januar 2023. 
  33. ^ a b «Radio ja TV»Betalt abonnement kreves. Helsingin Sanomat (på finsk). 25. mars 1972. s. 39. Besøkt 23. desember 2022. 
  34. ^ «Euroviisut oli Kim Floorille vain lyhyt episodi». Etelä-Suomen Sanomat (på finsk). 13. mars 2007. Besøkt 28. mai 2023. 
  35. ^ «1972 – Édimbourg». songcontest.free.fr. Besøkt 28. mai 2023. 
  36. ^ a b «TV – samedi 25 mars». Radio TV – Je vois tout (på fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia SA: Scriptorium Digital Library. 23. mars 1972. s. 32–33. Besøkt 28. mai 2023. 
  37. ^ «Television Today»Betalt abonnement kreves. The Irish Times. 25. mars 1972. s. 23. Besøkt 22. desember 2022. 
  38. ^ «Celebrities and public figures launch Irish campaign to boycott Eurovision 2019 in Israel». BDS Movement (på engelsk). 30. juli 2018. Arkivert fra originalen 22. februar 2019. Besøkt 28. mai 2023. 
  39. ^ «Radio Today»Betalt abonnement kreves. The Irish Times. 25. mars 1972. s. 23. Besøkt 22. desember 2022. 
  40. ^ «Broadcaster and judge who became a household name». The Irish Times (på engelsk). 12. mai 2012. Besøkt 10. april 2023. 
  41. ^ «Oggi alla televisione». La Stampa. Torino, Italia: www.archiviolastampa.it. 25. mars 1972. s. 6. Besøkt 28. mai 2023. 
  42. ^ «Stasera alla TV – Canta Europa». Stampa Sera. Torino, Italia: www.archiviolastampa.it. 25. mars 1972. s. 8. Besøkt 28. mai 2023. 
  43. ^ a b «Eurovision 1972 Yugoslavia: Tereza – "Muzika I Ti"». Eurovisionworld (på engelsk). Besøkt 28. mai 2023. 
  44. ^ Carter, Ford (20. mai 2021). «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (på engelsk). Besøkt 6. april 2023. 
  45. ^ «Televizija – 25. marca» (PDF). Glas. Kranj, SR Slovenia, Jugoslavia. 25. mars 1972. s. 12. Arkivert (PDF) fra originalen 6. januar 2023. 
  46. ^ «TV danas – Subota 25. ožujka». Slobodna Dalmacija. Split, SR Kroatia, Jugoslavia. 25. mars 1972. s. 17. Besøkt 9. mai 2023. 
  47. ^ «Eurovision Song Contest 1972 – On TV and Radio». Times of Malta. 25. mars 1972. s. 7. 
  48. ^ «Sound and Vision – Today's TV Log». Times of Malta. 25. mars 1972. s. 8. 
  49. ^ «Monaco – Edinburgh 1972». eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 28. mai 2023. 
  50. ^ «Nederlands duo niet kansloos op songfestival». Trouw. Meppel, Nederland: Delpher. 25. mars 1972. s. 4. 
  51. ^ «Televisão – Hoje». Diário de Lisboa. casacomum.org. 25. mars 1972. s. 30. Besøkt 28. mai 2023. 
  52. ^ LOS40 (28. mars 2018). «Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)». LOS40 (på spansk). Besøkt 15. januar 2023. 
  53. ^ a b «Programas de Radio y Televisión». La Vanguardia (på spansk). Barcelona, Spania: Hemeroteca – La Vanguardia. 25. mars 1972. s. 53. Besøkt 6. januar 2023. 
  54. ^ «Eurovision Song Contest 1972 – BBC1». Radio Times. BBC Genome Project. 25. mars 1972. Besøkt 28. mai 2023. 
  55. ^ «Eurovision Song Contest 1972 – BBC Radio 2». Radio Times. genome.ch.bbc.co.uk. 25. mars 1972. Besøkt 28. mai 2023. 
  56. ^ «Schedule – BBC Radio 1 – 25 March 1972». Radio Times. genome.ch.bbc.co.uk. 25. mars 1972. Besøkt 28. mai 2023. 
  57. ^ a b c «Tele-Tip heute – Samstag 25. März 1972». Bieler Tagblatt (på tysk). Biel, Sveits: e-newspaperarchives.ch. 25. mars 1972. s. 44. Besøkt 28. mai 2023. 
  58. ^ Carter, Ford (20. mai 2021). «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (på engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  59. ^ «Radioprogramm fur die Woche vom 26. März bis 1. April 1972». Neue Zürcher Nachrichten (på tysk). www.e-newspaperarchives.ch. 25. mars 1972. s. 42. Besøkt 28. mai 2023. 
  60. ^ «Radio – samedi 25 mars». Radio TV – Je vois tout (på fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia SA. 23. mars 1972. s. 62–63. Besøkt 28. mai 2023 – via Scriptorium. 
  61. ^ «Eurovision Song Contest 1972» (på italiensk). Eurofestivalnews. 12. september 2016. Besøkt 28. mai 2023. 
  62. ^ «Sabato 25 marzo – TV svizzera italiana». Popolo e Libertà (på italiensk). Bellinzona, Sveits: Sistema bibliotecario ticinese. 25. mars 1972. s. 3. Besøkt 28. mai 2023. 
  63. ^ «Eurovision Song Contest 1972». www.ecgermany.de. Besøkt 28. mai 2023. 
  64. ^ «🔴 1972 Eurovision Song Contest Full Show From Edinburgh (German Commentary by Hanns Verres)». Besøkt 28. mai 2023. 
  65. ^ Halbhuber, Axel (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (på tysk). Kurier. Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 15. januar 2023. 
  66. ^ «Sjónvarp – Mánudagur 17. apríl 1972». Vísir (på islandsk). Reykjavik: Tímarit.is. 17. april 1972. s. 17. Besøkt 28. mai 2023. 
  67. ^ «Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012. 
  68. ^ «Eurovision 2020: Γιώργος Καπουτζίδης -Μαρία Κοζάκου στον σχολιασμό του διαγωνισμού για την ΕΡΤ». Matrix24 (på gresk). 12. februar 2020. Arkivert fra originalen 14. februar 2020. Besøkt 7. februar 2023. 
  69. ^ «TV – szerda IV.5». Rádió- és Televízió-újság (på ungarsk). MTVA Archívum. 3. april 1972. s. 7. Arkivert fra originalen 5. januar 2023. Besøkt 1. mai 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya