Førromersk jernalder er perioden i Nord-Europas forhistorie fra ca. 500 f.Kr.–år 0. Perioden ble tidligere kalt keltisk jernalder. Betegnelsen førromersk henspiller på at dette er perioden førromersk kultur begynte å få innflytelse i Norden. Førromersk jernalder er første del av perioden som kalles eldre jernalder (500 f.Kr. til 550 e.Kr.).
I førromersk jernalder begynte folk å ta i bruk jern, mens de tidligere hadde brukt stein og bronse. I Norge kjennetegnes perioden mer av at bronsen forsvant, enn at jernet ble introdusert. Keltisk kultur var dominerende i denne perioden, og kelterne begynte å produsere jern allerede rundt 900 f.Kr. Når kelterne fikk jern, ble bronse mindre viktig, og folk i Norden kunne dermed i mindre grad skaffe seg bronse, som de tidligere hadde handlet fra kelterne. Jern ble fremstilt første gang i Norge i førromersk jernalder, men først i slutten av perioden ble jern et allment bruksmetall.[1] I begynnelsen av jernalderen hadde jern svært liten praktisk betydning i Norge. Det ble brukt til små hekter og nåler på klesdrakten, ikke til redskaper. Derfor hadde stein fremdeles en viktig posisjon, og førromersk jernalder betegnes gjerne som sein steinbrukende tid.[2]
I førromersk jernalder bodde folk flest i langhus, men også i hellere. Gravskikken var enkel, noe som kan tyde på et samfunn med små sosiale forskjeller. Fra midten av perioden økte imidlertid ulikhetene mellom folk.[3]
