Ferhat Mekki Abbas (født 24. oktober1899 i Chahna, død 23. desember1985 i Alger) var en algerisk nasjonalist og politiker.[10][11] Hans politiske liv var preget av en utvikling fra lojal kritikk av fransk styre til kamp for Algeries uavhengighet fra Frankrike.[12] Han var medlem av Front de libération nationale (FLN) og var president i spissen for Algeries provisoriske eksilregjering fra 1958 til 1961, da FLN kjempet mot fransk herredømme i Algerie, men ble politisk marginalisert like før landet vant selvstendighet i 1962.
Bakgrunn og tidlig politisk liv
Abbas ble utdannet ved Universitetet i Alger, tjenestegjorde i den franske hær og ble farmasøyt. Han hadde fransk som sitt hovedspråk og førte en fransk livsstil. I den tidligste fasen av sitt politiske liv tilhørte han den intellektuelle elite som utgjorde første generasjon av nasjonalister i Algerie.[13] Han engasjerte seg politisk i lokalpolitikken i Fransk Algerie og var opprinnelig lojal mot Frankrike, før han i 1938 brøt med denne linjen og dannet den nasjonalistiske organisasjonen Union Populaire Algérienne.[10]
I disse årene var Abbas først og fremst opptatt algeriernes rett til likeverdig politisk status og til fransk statsborgerskap, en linje som kalles assimileringspolitikken. Vekten var lagt på politiske rettigheter og statsborgerskap for den muslimske befolkningen i Algerie, retten til å praktisere islam også med fransk statsborgerskap og anerkjennelse av arabisk som offisielt språk.[14] Han kjempet en kamp for at Frankrike skulle erkjenne sine politiske tradisjoner om frihet og liket i Algerie og gjennomføre dem der. I dette var han inspirert av Tyrkia og Mustafa Kemal Atatürk og at islamske tradisjoner kunne forenes med et moderne samfunn.[15]
Abbas tiltro til muligheten for å få gjennomslag for kravene og lojaliteten til Frankrike, kom blant annet til uttrykk ved at han i 1940 meldte han seg til tjeneste i den franske hær. Ved Frankrikes nederlag gikk han tilbake til det sivile liv. Han grunnla et parti som kjempet for en fransk-algerisk forbundsstat og forsøkte å få gjennomslag for sine visjoner både hos Vichy-regimet og, etter den allierte landgangen i Nord-Afrika i 1942, også fra USA. Framstøtene mislykkes.[16]
Skjerpet nasjonalisme
I 1943 offentliggjorde Abbas et manifest til det algerisk-berberiske folk der han hevdet retten til nasjonal selvbestemmelse og selvstendighet. Kritikken mot Frankrike som kolonimakt ble skjerpet og franskmennene ble anklaget for å ha sviktet sine frihetsidealer i Algerie. Abbas framsatte et program som forestilte seg Algerie som en sekulær stat, med arabisk som offisielt språk. Manifestet ble en grunnsten i algerisk nasjonalisme.[17] Kravene fra manifestet ble avvist av franske myndigheter og Abbas satt en periode i fengsel. En begrenset reformprosess kom likevel i gang, men da de første algeriske valgene skulle avholdes i 1945, valgte Abbas å boikotte disse.[18]
Etter Sétif-massakren fant det sted en radikalisering i den nasjonalistiske bevegelsen, som ble delt i en moderat og radikal fraksjon. Abbas dannet i 1946 den moderat nasjonalistiske organisasjonen Union Démocratique du Manifeste Algérien (UDMA). Han satte kreftene inn på å påvirke politikken gjennom franske politiske institusjoner og stilte til valgt Frankrikes grunnlovgivende forsamling i 1946, der UDMA vant 11 av 13 mandater muslimene i Algerie var tildelt. Abbas of UDMA forble imidlertid uten gjennomslag og partiet boikottet det første valget til den franske nasjonalforsamlingen i den fjerde republikk.[19]
Inn i FLN, leder for eksilregjeringen
Etter at forsøkene på en forsonlig linje mot franskmennene mislykkes, dro Abbas i eksil i Kairo. Mot slutten av 1958 gikk Abbas og UDMA med i den nasjonalistiske fellesfronten Front de libération nationale (FLN), som kjempet en samlet væpnet kamp for frigjøring av Algerie fra fransk herredømme. Abbas ble medlem av den algeriske revolusjonens nasjonalråd (Conseil National de la Révolution Algérienne, CNRA) og ble deretter president i den provisoriske algeriske eksil regjering (Gouvernement provisoire de la République algérienne, GPRA).[20]
Abbas ledet den algeriske eksilregjering fram til august 1961. FLN var preget av indre splid og maktkamp og Abbas ble av motstandere anklaget for å være for moderat og franskvennlig. Han ble derfor byttet ut som regjeringssjef og spilte dermed ikke noen sentral rolle i siste fase av forhandlingene med Frankrike om Algeries selvstendighet, prosessen som ledet fram til Évian-avtalen i mars 1962. Abbas ble satt på sidelinjen av en yngre generasjon nasjonalister, med Ahmed Ben Bella og Houari Boumédiènne i spissen.[21]
Uavhengighet og marginalisering
Algerie vant selvstendighet 5. juli 1962. Abbas ble president i den grunnlovgivende forsamling, men trakk seg før en ny grunnlov var utarbeidet og vedtatt. Abbas var forkjemper for konstitusjonelle prinsipper og parlamentariske institusjoner og protesterte mot den sosialistiske og revolusjonære linjen FLN la seg på.[10] Den grunnlovgivende forsamling ble etter hans syn tilsidesatt ved at grunnloven ble utformet i andre organer enn i den grunnlovgivende forsamling, som også var ute av stand til å utøve kontroll med regjeringen ledet av statsminister Ben Bella.[22] Abbas ble ekskludert fra FLN, arrestert og satt i husarrest, men slapp ut i 1965.[10] Han spilte siden ingen sentral politisk rolle.
Av og om Ferhat Abbas
Abbas utga bøkene Le Jeune Algérien. De la colonie vers la province (Paris, 1931), La nuit coloniale (Paris, 1962), Autopsie d'une guerre (Paris, 1980) og L'indépendance confisquée, 1962–1978 (Paris, 1984). Livet hans er biografert av Benjamin Stora og Zakya Daoud i Ferhat Abbas, une utopie algérienne (Paris: Denoël, 1995).
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferhat-Abbas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6568[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, oppført som Farḥāt ʿAbbās, BNF-ID 11887948h[Hentet fra Wikidata]
^abSycomore, Sycomore-ID 7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006288, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
