Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Josep Ferran Sorts i Muntades (født 14. februar 1778 i Barcelona, død 10. juli1839 i Paris) var en spansk gitarist og komponist.
Han er mest kjent for sine klassiske gitarstykker, men han har også laget stykker til opera og ballett. For sin innsats for balletten fikk han tittelen Cendrillon.
Sors verker ble utgitt i mange land, derfor er navnet hans skrevet på mange måter, blant annet: Joseph Fernando, Macari Sors, Fernando Sor, Ferran Sor, Ferdiand og Ferdinando Sor.[7][8][9][10][11][12][13]
Liv og virke
Bakgrunn
Han vokste opp i Barcelona, og kom fra en relativt velstående familie. I familien hans var det en tradisjon at mennene ble soldater, og dette hadde Sor også tenkt å bli, men en dag tok faren hans han med på en italiensk opera, og da ble han betatt.[trenger referanse] Han forelsket seg i musikken, og forlot tanken om å gå inn i militæret. Faren til Fernando introduserte også sønnen sin for gitar, som på denne tiden ble regnet som et dårlig orkesterinstrument.[trenger referanse]
Sor studerte musikk i klosteret Santa Maria de Montserrat, som ligger på et fjell i nærheten av Barcelona. Etterhvert døde faren og da hadde ikke familien råd til at Fernando skulle gå på skolen, så da måtte han slutte. Det var i dette klosteret at Fernando skrev sine første stykker.
Karriere
Fernando holdt en del konserter i Europa, blant annet i England, Paris, Berlin og Warszawa. Tidlig på 1800-tallet var ikke gitar så vanlig i England, derfor satte Fernando Sor et merke etter seg som gitarist.[trenger referanse] På den tiden ble han regnet som verdens beste gitarist,[7] og sangene han skrev har blitt brukt mye etter hans død. I Spania fikk han kallenavnet «Beethoven på gitar».[trenger referanse]
I 1823 flyttet Sor til Moskva. Da det nye Bolsjojteateret ble åpnet den 6. januar 1825 var det blant annet med Sors' ballett Cendrillon. Dessuten komponerte han balletten Hercules et Omphale til tsar Nikolais kroning og en sørgemarsj til tsar Aleksanders begravelse i St. Petersburg.
Høsten 1826 vendte han tilbake til Paris, der han døde etter lengre tids sykdom av tungekreft i 1839.
Op. 40: Variations on Ye banks and braes o’bonnie Doune
Op. 42: Six petites pièces
Op. 43: Mes ennuis, six bagatelles
Op. 44: 24 petites pièces
Op. 45: Voyons si c’est ça
Op. 46: Souvenir d’amitié
Op. 47: Six petites pièces progressives
Op. 48: Est-ce bien ça?
Op. 50: Le calme
Op. 51: A la bonne heure
Op. 52: Fantaisie villageoise
Op. 54: Morceau de concert
Op. 56: Souvenirs d’une soirée à Berlin
Op. 57: Six valses et un galop
Op. 58: Fantaisie
Op. 59: Fantaisie élégiaque
Op. 60: Introduction à l'étude de la guitare
Duos
Op. 34: L’Encouragement
Op. 38: Divertissement
Op. 39: Six Valses
Op. 41: Les deux amis
Op. 44 bis: Six Valses
Op. 49: Divertissement militaire
Op. 53: Le premier pas vers moi
Op. 54 bis: Fantaisie
Op. 55: Trois duos
Op. 61: Trois petits divertissements
Op. 62: Divertissement
Op. 63: Souvenir de Russie
Litteratur
Wolf Moser: Ich, Fernando Sor. Edition Saint-Georges, Lyon 2005.
Fernando Sor: Sor. I: Encylopédie Pittoresque de la Musique. Hrsg. von A. Ledhuy und H. Bertini, Paris 1835; übersetzt und herausgegeben von Wolf Moser als: Sammlung historischer Quellen: Sor. I: Gitarre & Laute 1, 1979, Heft 2, S. 27 f., Heft 3, S. 18–20, Heft 4, S. 14 f., Heft 6, S. 16 f.; 2, 1980, Heft 1, S. 24–26
F. Sprenzinger: Ferdinand Sor. Der Guitarrefreund: Mitteilungen des Int. Guitarristen-Verbandes, 3. Jg., H. 3, 1902, S. 33-34
Brian Jeffrey (utg.): Fernando Sor: Complete Works for Guitar. New York 1977.