Det er mange teorier om hvordan Flekkerøy fikk navnet sitt. En sier at man på vest-siden kan se flekker på fjellet (noe som kommer av at fjellet er av kvarts som har to farger). En annen variant er at sett ovenfra ser man at Flekkerøy består av mange mindre øyer, slik at det ser ut som flekker.
Bydelen består av grunnkretsene Kjære-Andås, Mæbø-Høyfjellet og Lindebø-Skålevik. Disse er i hovedsak sammenfallende med de tidlige gårdsnavnene på Flekkerøy: Mebø (g.nr. 1), Skålevik (g.nr. 2), Lindebø (g.nr. 3), Kjære (g.nr. 4), Berge (g.nr. 5) og Andås (g.nr. 6 i Oddernes).
Flekkerøy Idrettslag er fotballaget til Flekkerøy som spiller i 2. divisjon Avdeling 2.
Navn og etymologi
Navnet «Flekkerøy» kan komme av norrøntflekkar, som er ubestemt form flertall av ordet flekkr. Navnets opphav er enten «flekk», som betyr «oppdyrket jordstykke», eller kan sikte til «flekkene» lagd av fire dype kiler i øyterrenget.[1] På gammelhøytysk betyr Fleck og Flecken «handelsplass». På middelnedertysk og hollandsk kunne Vlek bety «landsby».[2] På dansk betyr flække en «avkrok», en «avsides småby».[3]
Den eldste kjente skriftlige varianten er Flekkerøen fra 1550.[1] I 1556 forteller en kilde om «den vide berømte hafn Fleckeröen», der flere tusen skip fra forskjellige nasjoner samlet seg for å seile i konvoi.[4]
I hollendertiden var det nederlandske navnet på Flekkerøy «Vlecker»; dette navnet stod på nederlandske kart fra 1500- og 1600-tallet med store bokstaver over området ved dagens Kristiansand, og kom for nederlenderne til å bety hele det større området av sørlandskysten rundt dagens Kristiansand.[5]
Flekkerøy opptrer på kart under ulike navn gjennom tidene. Det eldste eksempelet ligger i Dogepalasset i Venezia, der et kart fra 1762 er kopiert etter Marco Polos (1254-1324) første kart, og her er Flekkerøy avmerket som «Flecheren».[8] I 1539 nevnes Flekkerøy under navnet «Fledere» på Carta Marina, tegnet av Olaus Magnus i Roma.[9]
I hollendertiden var Flekkerøy havn en av de aller viktigste havnene i Norge for nederlandske handelsskip, og «Vlecker» kan ses skrevet på nederlandske kart fra 1500- og 1600-tallet over området hvor dagens Kristiansand ligger. Topografien og geografien ved Flekkerøy havn, som Flekkerøya, Øster- og Vestergabet og seilmerker, ble kraftig overdimensjonert på disse kartene, som viser hvor viktig det var for nederlandske skip å finne fram til Flekkerøy havn.[4] Grunnen til dette er at de nederlandske Generalstendene i 1596 gjorde det forbudt å seile alene fra Nederland til handelen på Norge eller på Østersjøen. Videre var hollandske skip pålagt å seile innom Flekkerøy for å samle seg i en konvoi på minimum 30 skip samt to orlogsskip – hvis bestykning skulle finansieres av konvoideltakerne – for å sikre skipene fra kapere og pirater, før de skulle seile til Holland.[4]
På 1600-tallet utøvde nederlenderne sterk innflytelse på Flekkerøy, og i 1650-årene måtte kong Frederik 2. se seg nødt til å anlegge en havnefestning i forbindelse med krigene mellom England og Nederland; denne havnen kom til å hete Fredriksholm, og skulle hindre at Flekkerøy havn ble hærtatt av britene, som var frustrerte over at nederlenderne hadde et fristed ved Flekkerøy.[10]
9. januar1628 gikk et kongebrev til Christopher Giøe som var lensherre på Agdesiden med befaling om å bygge et blokkhus på Slottsholmen på Flekkerøy. Det stod ferdig i 1635. Slottsholmen kaltes også Gammeløya, siden Christiansø.[11] På 1500- og 1600-tallet var Flekkerøy havn base for den danske nordsjøflåten, og da blokkhuset stod ferdig på Gammeløya, var det den norske kansleren som var høvedsmann på Flekkerhus, som festningen ble kalt. Den gangen var det sjørøvere som gjorde militært nærvær nødvendig.[12]
Hovedtollstedet for Nedenes og Mandals len ble i 1634 etter kongelig befaling langt til Flekkerøy. Alle kromenn som bodde på fastlandet (Indre Flekkerøy/Kroodden) ble pålagt å flytte til Slottsholmen. Det samme gjaldt toller og visitør. Flekkerøy havn ble av riksrådet på denne tiden sagt å være skapt «av naturen likesom nøkkelen til Øster- og Vestersjøen.» Etter kongelig besøk våren 1635 fikk Slottsholmen navnet Christiansø.[11]
Kongen ville gjøre Flekkerøy til en sterkt befestet havn og til et midtpunkt for hele lenets administrasjon. I 1635 fikk lensherren derfor ordre fra kongen om at residensen skulle legges i nærheten av Christiansø. Om sommeren, i skipnings- og sjørøversesongen, skulle lensherren bo på selve den befestede øya. Sommerresidensen ble bygd i murstein og stod ferdig i 1642. Lindebø gård på Flekkerøy var ladegård under festningen.[trenger referanse]
På 1800-tallet bodde 250 personer på øya. Det var fem gårder, men de fleste livnærte seg ved fiske. DampskipetD/S Flekkerøy ble satt i drift til fastlandet i 1894. I 1904 startet D/S Skjærgaard fergerute mellom Flekkerøya og Møvig inne på fastlandet.[16]
Kulturliv
Flekkerøy er kjent for et kulturliv som i stor grad springer ut av et lavkirkelig engasjement. Flekkerøyguttene og Flekkerøy Sangkamerater er to mannskor på Flekkerøya. I tillegg så fins det tre menigheter på den lille øya; en i kirka, en på bedehuset og Flekkerøy misjonskirke, som holder til i Solkollen Barnehage.[trenger referanse]
Galleri
Sør på Flekkerøy, med skjærgården utenfor
Referanser
^abFlekkerøy. (2015, 8. august). I Store norske leksikon. Hentet 1. juni 2016 fra [1]
^Thorsnæs, Geir; Kristiansen, Steinar: «Flekkerøya» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. mars 2022 fra [2]
