Richard nedstammet fra lavadelig familie i Vendée.[trenger referanse] Faren var en velstående lege. Familien hadde elleve barn. Som ung gutt fikk han sin tidlige skolegang fra privatlærere. I 1841 begynte han ved presteseminaret St. Sulpice i Paris og fullførte der studier i filosofi, teologi og askese.
Prest
Den 21. desember 1844 ble han presteviet av erkebiskop Denis Auguste Affre i St. Sulpice. Deretter arbeidet han i sognesjelesorgen i bispedømmet Nantes.
I 1846 ble Richard sent for treårig videre studium i Roma. Ved hjemkomsten ble han sekretær for biskopen av Nantes, Antoine Jacquemet, og i 1850 generalvikar for bispedømmet. Dette embedet bekledte han til biskop Jacquemets død i 1869.
Biskop
I desember 1871 fulgte Richards utnevnelse til biskop av Belley. Han ble bispeviet 11. februar 1872 i kirken til Dames du Sacré-Cœur i Paris av erkebiskop Joseph Hippolyte Guibert. Som biskop av Belley ledet han saligkåringsprosessen av sognepresten av Ars, Jean-Marie Vianney.
Erkebiskop
I 1875 ble Richard koadjutor-erkebiskop av Paris og titularerkebiskop av Larissa in Thessalia. Ved erkebiskop Guiberts død i juli 1886 rykket han inn som dennes etterfølger.
Kardinal
I 1889 eleverte pave Leo XIII erkebiskop Richard til kardinal med tittelkirken Santa Maria in Via. Som sådan deltok han ved pavevalget i 1903, som valgte pave Pius X.
Politisk var Richards embedstid preget av konflikt mellom tilhengere og motstandere av Den tredje republikk. Personlig var han heller rojalistisk sinnet, men fulgte linjen om depolarisering (ralliement) i pakt med hva pave Leo XIII i 1892 hadde lagt den franske kirke på sinn i encyklikaen Au milieu des sollicitudes.[trenger referanse] Alle forsøk på å overbygge kløften mellom den religiøst motiverte reaksjon og laïcité-kreftene slo feil, og erkebiskop Richard måtte oppleve at hans gjentatte protester ikke klarte å forhindre at alle Frankrikes ordenssamfunn ble forbudt i 1903, ei heller innføringen av loven om skille mellom kirke og stat i 1905. I 1906 måtte han flytte ut av det erkebiskoppelige palass i Paris.[8][9]
På teologiens område skjerpet under kardinal Richards tid seg modernismestriden om den historisk-kritiske metode i bibelutlegningen med dens konsekvenser på andre teologiske områder. Alfred Loisy, den ledende franske «modernist», måtte flere ganger møte for kardinal Richard, og opplevde ham som en personlighet med en«tro av granitt», uberørt av enhver tvil, avvisende mot den personlige tanke i det monn den gikk ut over den traderte lære, men getegnet ham dessuten som godsinnet og rettskaffen av vilje.[10]
François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne døde nesten 89 år gammel i januar 1908.
