Han vokste opp i det nordlige New Jersey. Foreldrene var fiskegrossist Fred Allan Hartley sr. og Frances Alice Hartley. Han gikk college ved Rutgers University. Han stiftet familie tidlig, så i stedet for å studere videre, ble han valgt til sjef for bibliotekvesenet i Kearny, bare 19 år gammel, og til sjef for politi- og brannvesenet året etter.[5][6]
I 1928 ble han valgt inn i Representantenes hus ved et svært jevnt valg.[7] Som 27-åring var Hartley det yngste medlemmet av Kongressen.[5][6] Hartley var en av relativt få republikanere som ble gjenvalgt under hele den store depresjonen og den andre verdenskrig. Han var isolasjonist i utenrikspolitikken. I sin siste valgperiode (1947–1949) ledet han husets komité for utdannelse og arbeid.[5]
Taft og Hartleys lov vakte heftige protester fra fagbevegelsen, som kalte den «slavearbeidsloven».
Foto: Kheel Center
Hartley var bekymret for etterkrigstidens mange arbeidskonflikter, som han mente truet den økonomiske og politiske stabiliteten. Det var også en gryende uro for kommunistisk innflytelse i USA.[5]
Ved mellomvalgene i 1946 vant republikanerne flertallet i Kongressen for første gang siden 1930. Sammen med senator Robert Taft, formann i Senatets komité for arbeid og offentlig velferd, fremmet Hartley i 1947 et lovforslag som begrenset fagforeningenes politiske innflytelse, for eksempel ved valgkampbidrag, og forbød visse aksjonsformer. Med støtte fra konservative sørstatsdemokrater ble loven vedtatt og stadfestet på tross av den demokratiske presidenten Harry S. Trumans veto.[5][8][9][10]
Hartley stilte ikke til gjenvalg til Representantenes hus i 1948. Han gikk til næringslivet som konsulent, men skrev en bok og holdt foredrag til forsvar for sin berømte lov.[5][11]
Historiker R. Alton Lee, som skrev sin doktorgradsavhandling om Taft og Hartleys lov, mener at Hartley overdrev sin egen rolle i lovarbeidet.[5]
I 1954 tok Hartley avstand fra republikanernes senatorkandidat, Clifford P. Case, som han mente var for liberal. Det ble avgitt 7 025 stemmer til Hartley, noe som nesten kostet Case valgseieren mot demokratene.[5][12]
Referanser
^abFind a Grave, oppført som Fred Allen Hartley, Find a Grave-ID 4840, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, oppført som Fred A. Hartley, Jr., SNAC Ark-ID w6d05dk1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Moore, John L. (red.) (1994). Congressional Quarterly's Guide to U.S. Elections (på engelsk) (3 utg.). Washington, D.C.: Congressional Quarterly. s. 1161. ISBN0-87187-996-4.
.jpg)