Maier ble norgesmester i 1965 foran Per Ivar Moe. Han tok fire olympiske medaljer: Gull på 5 000 meter i 1968, sølv på 10 000 meter 1964 og 1968, og bronse på 5 000 meter i 1964. I 1968 ble han også europamester og verdensmester. Dette året ble han også tildelt Oscarstatuetten og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn».
Maier satte i alt elleve verdensrekorder. På Notodden 4. mars 1965 sletta han Jonny Nilssons tre uker gamle verdensrekord satt under VM på Bislett stadion, og ble den første som gikk under 7.30 på 5 000 meter med tida 7.28,1. Seinere satte han verdensrekord på 5 000 meter tre ganger, og var også den første som gikk under 7.20, med sine 7.16,7 på den nye rekordbanen i Inzell 9. mars 1968. På 10 000 meter satte han sin første verdensrekord på Bislett 6. februar 1966, da han gikk under Jonny Nilssons rekord fra VM i Karuizawa tre år tidligere. Maiers verdensrekordtid var 15.32,2. Sin siste verdensrekord på distansen satte han under EM på Bislett i 1968, da han oppnådde tida 15.20,3. Også på 3 000 meter og i sammenlagt stor firkamp hadde han verdensrekorden.
6. desember 2008 ble det avduket en statue av Maier utenfor TTs klubbhus på Tønsberg stadion. Statuen er i én-til-én-størrelse og utformet av Nina Nesje. Som takk donerte Maier premiesamlingen sin til Tønsberg Turn.[11] Rett ved den statuen ble det avduket en portal under en offisiell seremoni den 4. mai 2015 med teksten Maier Arena Tønsberg som ble Tønsberg stadions nye navn.[12]
Maier døde 9. juni 2015 etter 12 år med kreftsykdom[9][13] og ble bisatt ved Nøtterøy kirke 23. juni samme år.[10]
^Kveinå, Tanita Wassås ; Marker, Roald (4. mai 2015). «Skøytelegende hedres med Maier Arena». NRK Vestfold. Besøkt 5. mai 2015. «Tønsberg Turnforening kom i dag i mål med sitt ønske om å gi Tønsberg stadion et nytt navn, nemlig Maier Arena. ... Mandag ettermiddag ble Maier Arena offisielt åpnet.»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Bjørnsen, Knut (1932–2008) og Jorsett, Per (1920–2019) (1971). «Fred Anton Maier – 3-dobbelt i 1968». Skøytesportens stjerner. Oslo: Cappelen. s. 153–157.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Uoffisielle mesterskap = 1889 – 1892, 1940, 19460·0Offisielle mesterskap = 1893 – 1914, 1922 – 1939, 1947 – Uoffisiell mester = 1889 = Vinne alle tre distansene.0·0Uoffisiell mester = 1890 – 1891 = Vinner av tre av fire distanser. Mester = 1893 – 1907 = Vinner av minst tre av fire distanser.0·0Mester = 1908 – 1914, 1922 – 1925 = Vinner av minst tre av fire distanser, ellers laveste plassiffer, deretter poeng. Mester = 1926 – 1927 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter høyeste poeng (regnet utfra gyldig distanseverdensrekord i prosent).0·0Mester = 1928 – 1986 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter laveste samlet tidspoeng. Mester = 1987 – nåtid = Kun laveste poengssum. 1996 – 2019 = Felles arrangement med kvinner.0·02020 – nåtid = Felles arrangement med Sprint-VM for kvinner og menn.
Adskilte europamesterskap i allround, menn og kvinner - frem til og med 1988/1989-sesongen. Felles europamesterskap i allround sammen med kvinner - fra og med 1989/1990-sesongen. Nytt format fra og med 2016/17-sesongen, utvidet med sprint-mesterskap samtidig med allroundmesterskap kun i oddetallsår og kun enkeltdistansemesterskap i partallsår. Allround : Stor firkamp 0 / 0 Sprint : Sprint firkamp (2017– ) 0 / 0 Enkeltdistanser : (2018– )
_pictogram.svg){kind=small}
