Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Fristaden Frankfurt (tysk: Freie Stadt Frankfurt) var en bystat som eksisterte i ulike former fra 1372 til 1866 og som bestod av byen Frankfurt am Main.
Frankfurt lå innenfor Frankerriket og har i likhet med dette og det moderne Frankrike navn etter folkegruppen frankere. Fra tidlig middelalder var Frankfurt en av de viktigste byene innen det hellige romerske rike (populært kalt det tysk-romerske rike) og sete for valgene av de tysk-romerske keiserne (med den formelle tittelen «keiser av romerne», Romanorum Imperator) fra 885 og fra 1562 også for den eneste kroningsseremonien (tidligere hadde keiserkroningen funnet sted i Roma).
Allerede i middelalderen ble Frankfurt etablert som et finanssentrum av europeisk rang. I 1372 fikk Frankfurt status som fri riksstad, det vil si at byen bare var underlagt keiseren og i praksis var en selvstendig bystat. Etter oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1806 ble Frankfurt under Napoleonskrigene invadert av Frankrike og omdannet til en fransk marionettstat, Storhertugdømmet Frankfurt. Wienkongressen gjenopprettet Frankfurt som en selvstendig bystat, og frem til 1866 var Frankfurt en fullt suveren stat med republikansk styreform. Frankfurt var medlem av Det tyske forbund og var sete for denne organisasjonens øverste organ, Forbundsdagen. Frankfurt hadde en luthersk statskirke, Frankfurts kirke, fra 1533.
Etter den østerriksk-prøyssiske krig ble fristaden invadert og annektert av Kongeriket Preussen, og ble i 1868 innlemmet i provinsen Hessen-Nassau. Frankfurt hadde vært nøytral i krigen, men byrepublikkens frie presse hadde irritert prøysserne og de brukte muligheten til å okkupere bystaten med makt og annektere den.