Gallauniform

Gallauniform, i Norge gjerne også mørk uniform, er en uniform som blir brukt til parader og andre høytidelige og festlige anledninger. Modellene til mange av dagens gallauniformer i Vesten skriver seg fra fargerike militæruniformer og drakttradisjoner fra victoriatiden^[1] og napoleonskrigene.

I bruk tilsvarer gallauniformen sivil galla (ballkjole/kjole og hvitt).

Gallauniformer bygger gjerne på eldre tiders uniformer og kan være fargerike og upraktiske, selv om uniformene de bygger på i sin tid var feltuniformer.

De fleste gallauniformer kombinerer lange jakker med bukser med tresser. Man skiller mellom gallauniform, messeuniform, og paradeuniform. I noen tilfeller er dette samme antrekk med små forskjeller i tilbehøret, men i andre er dette helt forskjellige antrekk, med forskjellige bruksområder.

I mange land eksisterer det flere grader av gallauniformer, der «stor gallauniform» har livkjole, mens «liten gallauniform» har kjole uten «haler» (skjøter bak), det vil si jakke. I Norge i dag er det bare Sjøforsvaret og hoffet der stor gallauniform med livkjole bæres. Rent historisk skriver uniformene med livkjole seg fra 1700-tallet, da 1600-tallets side, omfangsrike, justaucorpser gradvis ble slankere, og på 1800-tallet da plaggene ble mindre fargerike. Slike mannsplagg ble på fransk kalt frac, på dansk og norsk kjol og kjole. Uniformsfrakker i fargerikt stoff og med lange skjøter bak ble derfor gjerne omtalt som «våpenkjole». Gallauniformer med jakke og bukse skriver seg fra victoriatidens uniformer.

I den norske forsvaret er det bare hæren som har en egen gallauniform. Den moderne utformingen fikk denne uniformen ved uniformsreglementet av 1897, og ved innføring av grå uniformer i 1908 ble den gamle mørke uniformen beholdt som gallauniform under betegnelsen «fredsuniform» (i motsetning til den grå feltuniformen).^[2] Uniformsreglementet gjennomgikk endringer i 1956. Til galla ble epauletter erstattet med bradenburgere (skulderflettinger), og skjerf erstattet av belte i våpenets metallfarge. Kepi ble erstattet med skyggelue tilsvarende tjenesteuniformens i mørk blå.

Uniformen er mørk blå, nesten svart, og snittet ligner paradeuniformene som nyttes i Hans Majestet Kongens Garde. Uniformen har bukse med beiser i våpenfargen eller langt svart skjørt for kvinner med tilsvarende beiser. Jakken har stående krage. Alle våpen utenom kavaleriet og generaler har jakke med en enkel knappestolpe.^[3] Fargen på knapper og distinksjoner er enten sølv eller gull. Jakken er kantet med passepoil i våpenfargen. Generaler har mørk blå dobbeltspent jakke, med røde passepoiler, og knapper i gull. Kavaleriet har dobbeltspent jakke i mørk grønt med karmosinrøde passepoiler og knapper og distinksjoner i sølv.^[4]

Sjøforsvaret har ikke en gallauniform på samme måte som Hæren. De har isteden en mørk blå messeuniform av spencer-typen med hvit vest til aftensbruk. Offiserer kan nytte livkjole i stedet for spencer til galla. ^[5] På dagtid nyttes tjenesteuniform.

Luftforsvaret har tilsvarende praksis som Sjøforsvaret, men deres uniform er koksblå, istedenfor mørk blå.

Gallauniformer er seremonielle og nyttes ved svært høytidelige anledninger. Dette kan eksempelvis være:

• Offentlige parader og æresvakter (kun Hæren)
• Militære arrangementer på kveldstid der Kongen er til stede
• Militære og sivile ball

Gallauniform er ikke en del av materiellet som blir utdelt utenom i HMKG og Forsvarets musikkorps. Derfor er det få eller ingen vernepliktige utenom HMKG som nytter gallauniform.

Befal kan anskaffe gallauniform for egen regning.

• 
  Theodor Christian Egeberg (1847–1915), kong Haakon VIIs livlege fra 1905, i gallauniform med snutehatt og dekorasjoner 1898

  Foto: Ludwik Szaciński/Oslo Museum
• 
  Gustav V:s (da han var norsk kronprins) norske gallauniform som general, fra ca 1900.

• Gallaantrekk