Georg Jørgen Zoega (født 20. desember 1755 i Daler i Sønderjylland, død 10. februar 1809 i Roma) var arkeolog og numismatiker. Faren hans, presten Vilhad Christian Zoega, ble forflyttet kort etter fødselen hans til nabosognet Møgeltønder ved greveslottet Schackenborg. Moren var Henriette Clausen, datter av overinspektøren på Schackenborg, kanselliråd Otto Frederik C. Zoega var den eldste av flere søsken og ble med omhu undervist i hjemmet; i 1772 kom han i gymnaset i Altona og derfra 1773 til universitetet i Göttingen.
Studier, reiser og ankomst til Roma
Han studerte først filosofi, men etter hvert ble det alt overveiende klassiske studier under Christian Gottlob Heyne. Etter tre års opphold i Göttingen begynte Zoega på universitetet i Leipzig, men før det gjorde han en reise over Zürich og Wien til Italia (juni-august 1776), hvor hans familie opprinnelig stammet fra. Han oppholdt seg i Venezia og særlig i Roma. Etter å ha avsluttet sine studier i Leipzig kom han i mai 1777 hjem. I 1779 fikk han oppgaven å ledsage den unge kammerjunker A.C. von Heinen på en utenlandsreise. De oppholdt seg først i Göttingen (juli 1779- mars 1780), hvor Zoega hos Heyne hørte arkeologiske forelesninger, etter det i Wien, Venezia, Roma og Napoli. På hjemveien var de igjen i Roma et par måneder, men fra Torino måtte de på grunn av dødsfall i von Heinens familie reise rett hjem. Spesielt i Roma studerte Zoega med veldig flid monumentene og samlet dessuten arkeologiske opplysninger for Heyne. I Göttingen fikk Zoega på hjemreisen anbefalinger med fra Heyne, og etter han at kom tilbake til København (juli 1781) henvendte han seg til Ove Høegh-Guldberg, som aktivt tok seg av ham. Det ble bestemt, at Zoega skulle gjøre en studiereise på to år bekostet av kongen for så ved hjemkomsten å bli ansatt ved det renoverte kongelige myntkabinett. I mai 1782 startet han i sitt 27. år denne reise, som aldri førte ham hjem igjen. Fem måneder studerte han i myntkabinettet i Wien under den berømte numismatiker Joseph Hilarius Eckhel; i desember reiste han til Italia og kom 30. januar1783 til Roma. Han var blitt anbefalt for Stefano Borgia, som seinere ble kardinal og som eide store samlinger, især på godset sitt i Velletri. På hans oppfordring utarbeidet Zoega med grunnlag av hans samling en beskrivelse av de romerske keisermynter fra Egypt. Denne boken utkom allikevel først i 1787 i Roma under tittelen Numi Aegyptii imperatorii og var et modent og utmerket verk med en mengde selvstendige studier og gode avbildninger. Etter planen skulle Zoega på hjemreisen besøke Frankrike og England; han nådde også i mai 1784 fram til Paris og studerte i myntkabinettet der. Han fikk imidlertid den veldig nedslående nyheten om Guldbergs fall, og i stedet for å avslutte reisen etter planen vendte han straks tilbake til Roma, som deretter ble hans hjem. Her hadde han allerede 7. august 1783 i hemmelighet giftet seg med den skjønne Maria Pietruccioli, datter av en maler i Roma, og han hadde forut for det gått over til den katolske tro. Dette ble nå meldt til København, akkurat mens Zoegas venner arbeidet ivrig for å sikre ham en stilling hjemme, og bare ved særlig velvilje så man fra regjeringens side bort fra disse skritt av Zoega og tilbød ham gunstige vilkår i København og hjelp til reisen. Men han hadde allerede bundet seg i Roma, i det han hadde mottatt et tilsagn fra pave Pius VI om en årlig understøttelse og en seinere fordelaktig ansettelse.
Vitenskapelig arbeid i Roma
Arbeidet med keisermyntene fra Egypt hadde ført Zoega inn i inngående studier av egyptiske oldsaker, men det som opprinnelig hadde ført Zoega til Italia, var allikevel klassiske arkeologi, som han også hele tiden hadde dyrket ved siden av de egyptiske studier. Roma var den gang stedet, hvor den greske og romerske oldtidskunsten best kunne studeres, og Zoega skaffet seg med sin utrolige flid i årenes løp kunnskap til så godt som alt, som fantes i Roma og omegn av oldtidens monumenter og kunstverk. Og han var tidlig klar over oppgaven, som lå foran ham, å kritisk ordne alle de enkelte monumenter, avbilde dem og ledsage dem med en opplysende kommentar og dermed skape et grunnlag for vitenskapelig bruk av disse oldtidsverk for å forklare fortidens liv og kunst. Som forarbeid til dette laget han et ekstrakt av hele den greske og romerske litteratur. Av alt som hadde betydning for forståelsen og forklaringen av monumentene og kunstfremstillingene, slik at han uhindret kunne foreta systematiske beskrivelser av alle oldtidsverk, som han hadde mulighet til at få at se. Blant disse minnesmerker hadde han en særlig forkjærlighet for relieffene, hvor ikke bare kunsten, men like mye det mangfoldige innholdet tiltrakk ham. Men først i de to siste årene av Zoegas liv bød det seg mulighet til å få et slik verk frem; det ble utgitt heftevis, og det kom ut i alt 115 stykker, som allikevel bare var en mindre del av det planlagte verket; de inneholdt relieffer fra Palazzo og Villa Albani (Li bassirilievi antichi di Roma, to bind, Roma 1808). Zoegas italienske tekst er ikke bare beskrivelser, men behandler i blant om enkelte guders eller helters myter under ett. Han voktet strengt over, at avbildningene ble tro og nøyaktige. Av hans mindre avhandlinger om klassisk arkeologi (oversatte på tysk av Friedrich Gottlieb Welcker i Georg Zoegas Abhandlungen, Göttingen 1817) var flere ment til opplesing i det romerske institutt, noen var også i dansk oversettelse tatt med i Videnskabernes Selskabs skrifter 1800 og de følgende år.
Forholdene for Zoega i Roma til å fullføre sine store vitenskapelige arbeider ble etterhvert vanskelige. Hans bekjentskap med Borgia hadde riktignok raskt skaffet ham god støtte, og han fant venner blant danskene, som studerte i Roma, for eksempel Friedrich Münter, søsteren hans Friederike Brun, N.I. Schow og Christian Ramus. Men å oppnå en fast eller god stilling lykkes ham bare seint og delvis. Han fikk lønn av Paven, bidrag fra den danske kronprins og arveprinsen og et honorar fra Kunstakademiet for å sende månedlige rapporter til det om kunstens tilstand i Italia. I 1798 ble Zoega ansatt som kongelig dansk agent (konsul) i Roma med lønn. Seinere ble han etter sitt ønske i 1802 utnevnt til professor i arkeologi ved universitetet i Kiel, men han kunne ikke på grunn av sin helbreds og sin families skyld komme bort fra Roma, og i 1804 ble det så bestemt, at Zoega skulle bli i Roma med professorlønn. Det ble begrunnet av hensynet til hans vitenskapelige arbeider og den nytte, hans kunnskaper og veiledning kunde bringe danske reisende videnskapsmenn og kunstnere. Denne siste virksomheten opptok mye av Zoegas tid, og han utarbeidet med den for øye en romersk topografi, som han ikke rakk å utgi (en del av det er trykt i Georg Zoegas Abhandlungen). Blant de danske kunstnere i Roma var det Bertel Thorvaldsen som skyldte Zoega mest, dels pga. hans kunnskap om antikken, og dels ved den kloke kritikk av hans arbeider som Zoega ga ham. Zoega måtte stadig kjempe med dårlig helbred, og i hjemmet sitt hadde han også mye sorg og andre ulemper og ergrelser; av de elleve barna, hans hustru hadde født ham, overlevde kun tre deres foreldre; pleie av barna la ofte beslag på Zoegas krefter, moren ble etterhånden også meget svak (død 6. januar 1807). Hans egen siste sykdom var kortvarig, 10. februar 1809 døde han i Roma og ble begravd i kirken Sant'Andrea delle Fratte.
Referanser
^abFINA Wiki, FINA Wiki ID 953, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, oppført som Jörgen Zoega, SNAC Ark-ID w6xh1vzn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 13007843r, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Øjvind Andreasen (utg.), Georg Zoëga – Briefe und Dokumente. 1. theil – 1755-1785, København: Munksgaard 1967. De følgende 4 bind er i øyeblikket under utarbeidelse av Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og forventes utgitt i løpet av sommeren 2012.
A.D. Jørgensen, Georg Zoega : et Mindeskrift, Samfundet til Den Danske Litteraturs Fremme, 1881.
Denne artikkel bygger på C. Jørgensens Biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, som også omfattet Norge i tidsrommet 1537-1814, Utgitt av C. F. Bricka, 19. bind, side 324, Gyldendal, 1887-1905
